Annonse
LO-medlem Hans Ravndal kommer ikke til å følge oppfordringen fra Fagforbundets leder Mette Nord om å stemme ja til den nye offentlige tjenestepensjonen LO og de andre hovedorganisasjonene har forhandlet fram. – Hvorfor sto de ikke på for å sikre pensjonen til de eldre alderskullene? spør han.

Hans (69) har jobbet for lenge – taper tusenlapper i pensjon

LO-medlem Hans Ravndal er skuffet over resultatet av pensjonsforhandlingene for offentlig ansatte. – Jeg blir ranet for pensjonsrettigheter.

Annonse
Innenriks

 

I dag skal medlemmene i LO, YS og Unio stemme over forslaget til ny offentlig tjenestepensjon som partene forhandlet fram i begynnelsen av mars.

LO-medlem Hans Ravndal kommer til å stemme nei. Han er skuffet over sitt eget forbund, Fagforbundet.

– Hvorfor sto de ikke på for å sikre pensjonen til de eldre alderskullene? Vi er blitt oppfordret til å stå i jobb så lenge som mulig, men så ender vi opp med mye mindre i pensjon enn det vi har krav på. Det gjør meg forbanna, sier Ravndal.

Les også: LO beskylder NHO for å tale med to tunger

Vil gå i null

Ravndal fylte nettopp 69 år, men har ingen planer om å pensjonere seg med det første. Han jobber i en 70 prosent fast stilling som miljøterapeut på en offentlig rusinstitusjon, hovedsakelig som våken nattevakt, og stortrives med det.

– Så lenge jeg har god helse og får lov til å jobbe, så kommer jeg til å fortsette med det. Jeg elsker jobben min, sier Ravndal.

Men Ravndal blir ikke belønnet for den ekstra innsatsen han har lagt ned. Tvert imot. Til nå har han tapt 26.000 kroner på det.

Dersom Ravndal hadde sluttet å jobbe da han fylte 68 år i fjor, hadde han sittet igjen med en tjenestepensjon på 194.000 kroner i året, viser beregninger fra Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH). Ett år etter er den krympet til 172.000 kroner. Neste år er den nede i 148.000 kroner.

– Det er veldig surt. Hvis jeg fortsetter å jobbe til jeg blir 73, sitter jeg antakeligvis igjen med null i tjenestepensjon, sier Ravndal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Et pensjonsran

Dagsavisen har i en rekke artikler belyst hvordan eldre som velger å jobbe lenge, ender opp med å tape pensjonspenger.

I utgangspunktet er alle offentlig ansatte garantert to tredjedeler av sluttlønnen i samlet, årlig pensjon – noe av dette kommer fra folketrygden, og resten blir utbetalt i tjenestepensjon. Jo mer du får i folketrygd, jo mindre får du i tjenestepensjon (se fakta i bunnen av saken).

Hvis du, som i Ravndals tilfelle, begynner å ta ut fra folketrygden før du pensjonerer deg og samtidig fortsetter å jobbe, endrer situasjonen seg. Da regnes tjenestepensjonen ut fra den teoretisk høyere summen du ville hatt igjen i folketrygden dersom du hadde latt være å bruke av den fram til du sluttet å jobbe. Resultatet er at den samlede pensjonen blir mindre enn to tredjedeler av sluttlønn.

– Jeg blir ranet for pensjonsrettigheter jeg har opparbeidet meg gjennom et langt yrkesliv. Det spiller ingen rolle hvor mange tusenlapper jeg har betalt inn til pensjonskassen eller hvor lenge jeg jobber – jeg blir likevel straffet, sier Ravndal, som mener det er på høy tid at regjeringen leverer på at det skal lønne seg å jobbe for eldre.

– Det er ikke samsvar mellom liv og lære. Dagens regelverk er urimelig og bør rettes opp i.

Les også: Han taper 50.000 kroner i året på å utsette pensjonering

– Ikke så viktig krav

Regelverket for eldre arbeidstakere født før 1954, som Hans Ravndal, var ikke et tema i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon, opplyser pensjonsrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet. Ifølge Fuglevaag jobber imidlertid Fagforbundet med å se på mulige løsninger som bedre ivaretar denne aldersgruppen.

– Resultatet er ikke like bra som vi hadde ønsket for årskullene fra 1954, men samtidig var ikke dette kravet så viktig at vi ville stoppe en avtale som er veldig god på mange andre områder, sier Fuglevaag.

De som er 64 år eller eldre, vil altså måtte finne seg i at de kan gå på en pensjonssmell dersom de som Ravndal kombinerer uttak av folketrygdpensjon med å jobbe lenge.

Les også: Barnepsykolog om lav bemanning i barnehagene: «Fy faen så fattige vi blir!»

– Mangler politisk vilje

Fuglevaag i Fagforbundet har forståelse for at det oppfattes urettferdig.

– Dette er folk som gjør det politikerne har sagt de skal gjøre, nemlig jobbe så lenge som mulig. De tror at de gjør det riktige, men så ender de opp med en pensjon som er langt under halvparten av sluttlønna, selv om de riktignok både kan ha hatt både pensjon og lønn i ti år først, sier Fuglevaag.

For de født etter 1954, fikk hovedorganisasjonene gjennomslag for det Fuglevaag kaller en «teknisk justering». Justeringen går ut på at denne gruppen ikke vil tape på å kombinere pensjon fra folketrygden med å stå lenge i jobb før ett år senere enn i dag.

Ifølge Fuglevaag hadde det vært fullt mulig å få til en løsning også for de på Ravndals alder.

– Men fra politisk hold ønsker man ikke å gjøre noe med det.

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter i likhet med Fuglevaag i Fagforbundet at partene ikke forhandlet om årskullene før 1954.

– For disse følger regelverket av avtalen i 2009, skriver hun i en e-post.

Les også: Valgte å jobbe til hun ble 73 – ender opp med null i pensjon

 

Slik fungerer dagens tjeneste­pensjon

Bruttoprinsippet

Garanterer at samlet årlig pensjon utgjør to tredjedeler av den lønna du hadde da du gikk av. Deler av pensjonen kommer fra folketrygden, og resten fra for eksempel Statens pensjonskasse eller KLP.

Samordning

Jo høyere pensjon du får fra folketrygden, jo lavere får du i tjenestepensjon – som skal sørge for at du når opp i to tredjedeler av tidligere lønn.

Pensjonsreformen

Gjorde endringer i folketrygdordningen, som igjen kompliserte samordningen.

Fleksibelt uttak

I den nye folketrygden kan du til en viss grad selv bestemme hvor høy den årlige pensjonen fra folketrygden skal bli. Hvis du begynner uttaket allerede når du er 62 år, blir den årlige pensjonen veldig lav. Motsatt blir den veldig høy hvis du utsetter uttaket til du for eksempel er 75 år.
Rettighetene i folketrygden er altså ikke lenger et løfte om en bestemt årlig pensjon fra du når vanlig pensjonsalder ved 67 år, men derimot et løfte om en bestemt sum fra du begynner å ta ut pensjon og livet ut.

Nye samordningsregler

De nye reglene legger til grunn at du venter med å ta ut folketrygdpensjon til det tidspunktet du slutter i jobben. Hvis du velger å fortsette i jobb etter fylte 67 år blir den teoretiske folketrygdpensjonen som skal brukes ved samordningen større og større for hver måned i jobb. Til slutt blir den høyere enn to tredjedeler av sluttlønnen og da går tjenestepensjonen i null. Det gjelder også selv om den faktiske folketrygdpensjonen er lavere  fordi du har benyttet deg av retten til å ta ut folketrygdpensjonen tidligere – for eksempel ved 67 år. I så fall blir den samlede pensjonen vesentlig lavere enn to tredjedeler av tidligere lønn. Bare hvis du utsetter uttaket av pensjon fra folketrygden til du slutter i jobben, er du garantert en samlet pensjon på to tredjedeler av tidligere lønn.

Les også: – Disse menneskene har nådd punktet der døden er bedre enn livet (Dagsavisen+)

Annonse