Innenriks

Han skal gi oss klimafasiten

– Siktemålet må være bedre bruk av penger og reguleringer.

Det sier Jørn Rattsø, mannen som nå er blitt utpekt av regjeringen til å lede det nye beregningsutvalget for klima.

Dette utvalget skal blant annet bidra til å anslå klima-effekten av statsbudsjettet. Alle partier, med unntak av Frp, sa ja til opprettelsen av et slikt utvalg i fjor vår.

Rattsø, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, har tidligere ledet og deltatt i en rekke offentlige utredninger. Fra 2014 til 2016 ledet han Produktivitetskommisjonen.

– Hvordan ser du på muligheten til å konkretisere klimaeffekten av statsbudsjettet?

– Det må gjøres mye arbeid for å få koblet budsjettposter til klimautslipp. Vi skal bidra til metodeutviklingen for å belyse det, svarer Rattsø.

– Transport og energi

– I hvor stor grad skal dere bryte dette ned på sektorer eller departementer?

– Vi skal arbeide med metode-opplegg for studier av både tiltak og virkemidler. Da må vi inn i både sektorer og departementer. Transport og energi framstår som de største områder som må diskuteres.

Olje- og gassutvinningen er nå den største kilden til innenlandske utslipp av klimagasser, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, mens veitrafikken er den tredje største utslippskilden etter industri og bergverk.

– Hva kan dette arbeidet lede til? Skrinlegging av for eksempel planlagte veiprosjekter?

– Vi skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag, så må politikerne dra konsekvensene. Siktemålet må være bedre bruk av penger og reguleringer, svarer Rattsø.

Han kan videre fortelle at det er planlagt årlig rapportering fra utvalget, og at første rapport kommer i 2019.

– Regjeringen har allerede gjort klimavurderinger av elementer i årets budsjett. Forhåpentlig vil slike vurderinger kunne utvides og forbedres i neste budsjett, for 2019, sier Rattsø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Mer opplyst debatt

Forslaget om et beregningsutvalg for klima, ble opprinnelig fremmet av Ap i forbindelse med behandlingen av klimaloven.

– Hvis vi ikke får troverdighet i tall og konsekvenser av tiltak, blir hele klimaloven bagatellmessig. Da får vi bare en skinndebatt om hvem som har gjort mest, argumenterte partiets Terje Aasland, overfor Aftenposten.

Daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mente likevel at et slikt utvalg var overflødig. Han påpekte at regjeringen allerede arbeidet for å bedre beregningene av klimautslippene.

I behandlingen av forslaget i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, overtok Frp denne argumentasjonen langt på vei. Partiet mente også at «regjeringen er best skikket» til å organisere grunnlaget for klimapolitikken.

Nå er Aps Åsmund Aukrust glad for at utvalget er på plass.

– Men det har tatt et helt år. Det er veldig lang tid, synes han.

– Hva håper du skal komme ut av dette?

– Det er at utvalget skal kunne gi oss mer presise anslag på effekten av politikken vår, slik at vi kan få en mer opplyst og faktabasert debatt, svarer Aukrust.

Han registrerer ellers at utvalget omfatter «mange sterke klimaforskere».

Dette er utvalget

Foruten Rattsø består utvalget av:

Anne Madslien, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt.

Taran Fæhn, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå.

Steffen Kallbekken, forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning.

Erik Ø. Sørensen, professor ved Norges handelshøyskole.

Mer fra Dagsavisen