Innenriks

Halvråtne kjemper senkes til havbunnen

Her tar Kystvakten hånd om nok en død hval. – En del av hverdagen, sier skipssjef.

Dagsavisen skrev nylig om Havforskningsinstituttet som ønsker et rapporteringssystem for hvaler som strander. I dag er det ingen som vet hvor mange hvaler som ender opp døde i fjæresteinene langs kysten vår.

For Kystvakten er døde hvaler nærmest et dagligdags syn, og noe de rutinemessig må forholde seg til. Senest søndag kveld hadde de et hvaloppdrag.

Les også: Militær aktivitet fører trolig til hvaldød

– Dukker stadig opp

– Dette er noe som stadig dukker opp og skjer langs hele kysten, med en overvekt på de tre nordligste fylkene. Jeg sitter ikke på 100 prosent av statistikken, men vi har håndtert minst seks døde hval i 2019, opplyser vaktsjef Rune Svartsund ved Kystvaktens operasjonssentral på Sortland.

Kapteinløytnant Sigbjørn Vågene, skipssjef på kystvaktfartøyet Farm, har vært med på om lag ti oppdrag som involverer døde hvaler.

– Hvalene blir et kommunalt ansvar når de havner i fjæra, så dette er oppdrag vi gjør for de ulike kommunene langs kysten, forteller han.

– Måten vi gjør denne jobben på, er at vi snarer en rundstropp rundt halefinnen til hvalen, som vi deretter sjakler fast i en slepetrosse. Så sleper vi hvalen med oss så langt ut i havet at havstrømmene vil frakte den enda lenger ut før den etter hvert synker på grunn av forråtnelse og oppløsning.

Denne metoden gjør likevel ikke alltid nytten.

– Enkelte ganger er vi nødt til å senke hvalen. Da sleper vi den til et sted der den ikke vil komme i konflikt med kommersielle næringer som turisme og fiske, og fester betonglodd eller annet tungt til hvalen slik at den tynges ned og forsvinner, fortsetter Vågene.

Hvalen på bildet tok han og resten av mannskapet på Farm hånd om i juni i fjor, bare en drøy måned før de måtte ut på et lignende oppdrag i Ryggefjorden i Måsøy kommune i Finnmark.

– Den første hvalen ble hentet i fjæra ved Tufjorden på Rolfsøya i Finnmark. Hvalen lå relativt nært bebyggelse og i et populært turområde for befolkningen i området. De satte stor pris på vår hjelp. Da vi kom hadde den ligget i vannkanten i noen dager, så prosessen med forråtnelse var allerede i gang, forteller Vågene.

– Hva synes du om slike oppdrag?

– Det er alltid trist å se døde dyr, og kanskje spesielt disse store, mektige dyrene. På samme tid er vi der for å gjøre en jobb, og vi fokuserer på at vi skal gjøre det sikkert, profesjonelt og ordentlig. Fartøyene i Indre Kystvakt, som Farm er en del av, har en stor oppdragsportefølje for mange offentlige etater, og dette er en liten del av den svært varierte hverdagen vår.

Saken fortsetter under bildet.

Her er hvalen fra Rolfsøya under slep av KV Farm. Gass i tarmene fører til at de mange tonn tunge dyrene flyter lett i død tilstand.

Her er hvalen fra Rolfsøya under slep av KV Farm. Gass i tarmene fører til at de mange tonn tunge dyrene flyter lett i død tilstand. Foto: KV Farm / Kystvakten

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Satt fast i laksegarn

– Vet du noe om dødsårsakene til disse hvalene?

– Dødsårsakene vet vi lite om, men det er ingenting som tyder på noe annet enn naturlige dødsårsaker. Unntaket er en brugde som satte seg fast i et ulovlig laksegarn, og som nok døde på grunn av dette, svarer Vågene.

– Dette var tilbake i juli 2016. Da ble det funnet en død brugde i Gammelvika i Lebesby kommune. Den hadde satt seg fast i et ulovlig laksegarn og blitt værende der. I og med at den lå noen meter fra land og på dypt vann, ble det nødvendig med vanntett arbeidsdrakt og bading for noen i besetningen, for å få festet stropper og slepetau i den.

Brugde er ikke en hval, men en haiart som i voksen tilstand vanligvis er mellom åtte og ti meter, men det er også registrert eksemplarer på opp mot 14 meter.

Saken fortsetter under bildet.

Denne brugda døde etter å ha satt seg fast i et ulovlig  laksegarn. Mannskap fra KV Farm måtte ut i vannet for å få festet slepet.

Denne brugda døde etter å ha satt seg fast i et ulovlig  laksegarn. Mannskap fra KV Farm måtte ut i vannet for å få festet slepet. Foto: KV Farm / Kystvakten

Les også: Mattilsynets tilstandsrapport om minkfarm full av feil: - Vi dreit på draget

– Dette er en spermhval

– Dette er en spermhval, sier seniorforsker Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet om hvalen på bildet til denne artikkelen.

– Det er den største av tannhvalene. Hannene kan bli 19 meter og veie inntil 45 tonn. Hunnene er vesentlig mindre, fortsetter Bjørge.

– Hunner med unger holder til i områder der sjøtemperaturen ikke kommer under 20 grader, det vil si i et belte litt nord og sør for ekvator. Hannene, og særlig eldre hanner, kan vandre på næringssøk helt til iskanten i nord og sør og drar til tropiske farvann bare for å pare seg. Spermhvalen som strandet på Rolvsøya er derfor ganske sikkert en hann, og kanskje en gammel hann. En regner med at spermhvalene blir om lag 60 år gamle, og denne kan godt ha dødd en naturlig død på grunn av høy alder, mener Bjørge.

Det er forøvrig bare et par uker siden et annet kystvaktfartøy, KV Heimdal, måtte trå til for å fjerne en død finnhval. Den hadde drevet i land på Kalle i Vågan kommune i Nordland.

Saken fortsetter under bildet.

Senest søndag måtte kystvaktskipet Farm trekke et hvalkadaver av land og langt til havs for å dumpe det.

Senest søndag måtte kystvaktskipet Farm trekke et hvalkadaver av land og langt til havs for å dumpe det. Foto: KV Farm / Kystvakten

Trøbbel på grunt vann

Søndag kveld måtte KV Farm til pers igjen, og hente nok en død hval.

– Denne gang fra Komagvær mellom Vardø og Vadsø. Den ga oss litt utfordringer da det var så veldig langgrunt der, forteller skipssjef Vågene.

– Vi måtte vente med å gå inn med KV Farm helt til tidevannet var helt på topp, og da hadde vi cirka én time vi kunne jobbe på, og under én meter med vann under kjølen. Likevel måtte vi strekke over 500 meter med trosse inn til hvalen. Vi hadde akkurat nok. Vi slepte hvalen cirka 20 nautiske mil fra land før vi slapp den slik at havstrømmene tok den østover.

Kystvakten

* Overvåking med fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon er Kystvaktens viktigste og høyest prioriterte oppgave, påpekes det på regjeringen.no.

* Det aktuelle området, som omfatter norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard, tilsvarer et areal som er seks ganger større enn fastlands-Norge.

* De siste årene har Kystvakten gjennomført i underkant av 1.600 kontroller av norske og utenlandske fartøy årlig.

* Over 45 prosent av inspeksjonene gjelder utenlandske fartøyer.

* Om lag 70 prosent av Kystvaktens ressurser brukes til denne overvåkingen av fisket.

* Kystvaktens øvrige oppgaver omfatter suverenitetshevdelse, søk- og redningsberedskap, ambulansetjeneste, assistanse til fiskeflåten og også bistand til kommuner med døde hvaler.

Mer fra Dagsavisen