Innenriks

Halvparten av eldre innvandrere sier de har dårlig helse

Det er store forskjeller mellom eldre innvandrerne og eldre i resten av befolkningen når det kommer til helse, viser ny SSB-undersøkelse.

I dag la Statistisk sentralbyrå fram en omfattende undersøkelse om hvordan innvandrere i Norge har det. Det er ti år siden en tilsvarende undersøkelse ble gjort av SSB.

Landene representert i undersøkelsen er Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Den viser blant annet at det er en markant forskjell mellom de eldre innvandrerne og eldre i resten av befolkningen når det kommer til helse.

Kronisk syke

I befolkningen synker andelen som mener helsen er god eller svært god, fra 86 prosent i aldersgruppen 16-24 år til 73 prosent i alder 55-74 år. Blant innvandrerne er tilsvarende andeler 88 og 46 prosent, det vil si nesten en halvering fra yngste til eldste aldersgruppe.

Så mens de eldste i majoritetsbefolkningen er 27 prosent som ikke synes helsa er så god, så er det 54 prosent blant de eldre i innvandrerbefolkningen som svarer det samme.

Undersøkelsen viser også at andelen med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne stiger markant med alder. I befolkningen øker andelen kronisk syke fra 25 prosent blant de yngste til 49 prosent blant de eldste, omtrent en dobling. Blant innvandrere øker tilsvarende andel fra 22 til 60 prosent, det vil si nesten tre ganger.

Helsen svekkes altså mer med alderen blant innvandrere enn befolkningen for øvrig, oppsummerte SSB-forsker Svein Blom under framleggelsen av rapporten.

Han mente dette kunne være deler av forklaringen på hvorfor andre undersøkelser har vist at sysselsettingsgraden blant innvandrere synker raskere med alderen enn i resten av befolkningen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dårligere arbeidsmiljø

Frischsenteret, som driver med samfunnsøkonomisk forskning, er blant dem som tidligere har undersøkt yrkesdeltakelse blant innvandrere og til dels på overgangen til trygdeytelser.

Her har vi sett at en del innvandrergrupper er overrepresentert når det gjelder å gå over på trygdeytelser når de blir eldre. Dette gjelder spesielt innvandrere fra lavinntektsland. Det kan også henge sammen med hvordan de stiller på arbeidsmarkedet. Dette er en gruppe som både har dårligere betalte jobber, gjerne har et dårligere arbeidsmiljø og har større problemer med å få seg jobb, sier seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed.

Gjennomgående rapporterer innvandrerne dårligere arbeidsforhold enn befolkningen som helhet, viser SSBs rapport.

Men det kan også tenkes å henge sammen med det som kommer fram i denne levekårsundersøkelsen, at flere opplever å få dårligere helse. Samtidig er det viktig å huske på at svarene i denne undersøkelsen også kan bli påvirket av hvilken situasjon man er i når man svarer, legger Røed til.

Nær halvparten snakker norsk hjemme

Innvandrerne som er med i undersøkelsen er også intervjuet om holdninger og verdier, boforhold, helse og økonomi.

Og det kommer fram at 46 prosent av Norges innvandrere snakker norsk hjemme, skriver NTB.

– Vi ser en sammenheng mellom hvor lenge man har bodd i Norge og om man snakker norsk hjemme. I mange tilfeller som en følge av at man har barn som snakker norsk hjemme. Lavest andel som snakker norsk hjemme, finner vi blant dem som kommer fra blant annet Afghanistan og Eritrea. Det kan henge sammen med at innvandrere fra disse landene har kort botid i Norge, forteller prosjektleder for undersøkelsen, sier Kjersti Stabell Wiggen til nyhetsbyrået.

Mer fra Dagsavisen