Hadia Tajik setter døra på gløtt for «populistene» i Rødt

Dagsavisen møter nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, rett før hun går inn i sin siste arbeidsuke før sommerferien. På forsida i Aftenposten snakker anonyme Ap-kilder om Tajiks rolle under metoo-skandalen som felte partiets andre nestleder Trond Giske rett før jul. «Rykteflom lammer Ap», tordner overskriften. VG-forsiden melder om borgerkrig i Trøndelag Arbeiderparti, også der med den tidligere nestlederen i hovedrollen. Tajik smiler blekt.

Det har vært lettere tider i Arbeiderpartiet. På spørsmål om partiets og hennes egen håndtering av skandalen som nesten senket Ap i vinter, er Tajik knapp.

– Jeg kommer ikke til å si noe mer om det.

– Hva har du og partiet lært av dette?

– Jeg kommer ikke til å si noe om det.

– Hvorfor ikke?

– Nå har det snart gått seks måneder, og vi er et politisk parti. Og det er politiske løsninger for folk jeg mener vi bør snakke om videre.

Les også: Kvinneflukt fra Ap etter metoo

Ser ikke rødt

Og det er jo ikke sånn at ingenting hender på det politiske plan om dagen.

Like før Stortinget stengte for sommeren stemte opposisjonen – altså Arbeiderpartiet, Sp, Rødt, SV og KrF for strengere regler ved innleie av arbeidskraft. De skal øke andelen ideelle aktører i barnevernet, altså aktører som ikke drives av profitt. Dette er viktige saker for et Arbeiderparti som vil vise at de er for fellesskapsløsninger, arbeidstakere og velferd, sier Tajik.

Det er også viktige saker for et parti langt til venstre for sosialdemokratene, og som suser opp på meningsmålingene, nemlig Rødt.

De politiske trendene i Norge følger trender over store deler av Vesten: Partier helt til høyre og helt til venstre går fram, mens de store etablerte partiene sliter.

Debattklimaet bekymrer nestleder Tajik.

– Når debatten blir mer polarisert og det vokser fram populistiske aktører, både til høyre og til venstre, er det klart det gir en utfordring for et parti som skal være samfunnsbærende og styringsdyktig. Da kan man ikke sjøl la seg friste av et veldig forenkla og spissa språk. Konsekvensen av det er at en av og til opplever at en ikke klarer å trenge gjennom lydmuren, verken i sosiale eller tradisjonelle medier, sier Tajik.

Les også: Rødgrønt flertall på ny måling

Vil snakke med hjertet

Hun tror likevel det kan gå.

– Jeg tror vi må bli flinkere til å formidle budskapet vårt verdibasert og tydelig, uten at vi går i en populistisk felle av den grunn.

– Hvordan gjør man det?

– Arbeiderpartiet er jo et parti med det jeg pleier å kalle flinke piker av alle kjønn, vi har lett for å forklare hva vi står for med å gi veldig tekniske og intrikate forklaringer med et solid tallgrunnlag som sikkert kan overbevise en ansatt på SSB, men som ikke beveger noen menneskers hjerter. De er fullt mulig å formidle et vanskelig budskap på en verdibasert og tydeligere måte enn vi gjør nå.

Nylig åpnet Ap-leder Jonas Gahr Støre for å samarbeide med Rødt. Det hilste Rødt-leder Bjørnar Moxnes velkommen. Tajik selv er nølende.

Bjørnar Moxnes: Tror Rødt kan bli et 10-prosentparti

Enkle løsninger

– Vi har jo et formelt samarbeid i Oslo, og jeg har forstått det sånn at det fungerer godt, at det er en god balanse der Ap som største parti legger sentrale premisser for samarbeidet. Jeg tar med meg de erfaringene, sier Tajik.

Hun betegner Rødt som populister. Hvorfor?

– Ja. På venstresida er nok det nærmeste man kommer. Jeg opplever at de velger litt enkle løsninger som ikke nødvendigvis er bærekraftige, men som kan gi gode oppslag der og da.

Et av feltene Arbeiderpartiet må bli enige om snart, er det betente innvandrings- og asylfeltet. Både Tajik og partileder Jonas Gahr Støre henviser stadig til migrasjonsutvalget, ledet av Masud Gharahkhani. som skal peile ut partiets politikk. Konklusjonene skal legges fram 1. oktober Gharahkhanis mange utspill om innstramminger har provosert Ap-medlemmer som ønsker en rausere innvandringspolitikk. For mange kan det virke som om Masud allerede har konkludert?

– Nei, jeg oppfatter det ikke sånn. Men en sosialdemokratisk asylpolitikk må også innebære kontroll over egne grenser. Det er helt nødvendig, sier Tajik.