Hadde ti fosterkatter på én gang

Sommerferien er høysesong for dumping av katter. Nå melder behovet seg for flere frivillige fosterforeldre.

For tre år siden hadde Randi Myrhaug (23) aldri hatt andre kjæledyr enn akvariefisk. Hun hadde heller aldri vært inne på tanken om å skaffe katt – ikke før kjæresten hennes ymtet frampå om at det hadde vært koselig med et pelskledd familiemedlem.

– Så adopterte vi Muskat gjennom Dyrebeskyttelsen – og da var mye gjort, forteller Myrhaug.

Hun stryker kattepusen over pelsen. Muskat (9) har bodd hos henne de siste 2,5 årene. I tillegg til Muskat, som er hennes egen katt, deler hun nå leiligheten i Drammen med de to fosterkattene Ann-Mariell (3) og Junior (trolig 7).

Les også: Får mange tips om mishandling av dyr. Det er bare ett problem: tipserne er anonyme

100.000 hjemløse katter

I løpet av de siste tre årene har 22 fosterkatter bodd midlertidig hos Myrhaug, som til daglig jobber som ungdomsskolelærer. I fjor sommer toppet det seg: I mangel på flere fosterhjem hadde Randi hele ti katter boende hos seg på samme tid.

– Det er fint å kjenne at jeg utgjør en forskjell, sier hun, mens de tre kattene flokker seg tett om føttene hennes.

Ikke alle puser er like heldige: I Norge er det anslagsvis 100.000 hjemløse katter. Behovet for flere fosterhjem er stort.

Les også: Dyrebeskyttelsen tok seg av over 8.000 dumpede kjæledyr i fjor

Blir dumpet og forlatt

Over hele landet prøver Dyrebeskyttelsens 27 lokalavdelinger å hjelpe de hjemløse kattene. På Dyrenes Hus i Asker – som er Dyrebeskyttelsens lokalavdeling i Oslo og omegn – bor det for tida 64 katter i påvente av permanente adoptivhjem. Det er på bristepunktet av hva de har kapasitet til.

– Vi merker at dumping av katter skjer oftere før sommerferien enn resten av året, forteller Christine Lundby Mercer ved Dyrenes Hus.

– Det er dumping av kattemødre med unger, drektige katter, kattunger uten mor og voksne katter. I tillegg er det folk som ringer oss og forteller at et av barna deres plutselig er blitt allergiske – rett før ferien – og at de derfor ønsker at vi skal ta imot katten deres.

Dyrenes Hus i Asker hadde i starten av juli tatt inn 80 utegående katter hittil i år. Mercer er urolig for hva tida framover vil bringe.

– Vi er varslet om en kattekoloni som må fanges inn før de blir for mange. De vil lide når kulda setter inn, forteller Mercer.

– Jo flere fosterhjem vi har, desto flere katter kan vi ta inn.

Nå håper Mercer at flere som er vant til sosial omgang med katt, vil åpne hjemmene sine for en firbeint venn eller to.

– Alle kan bli fosterforeldre, så lenge man har litt husrom og hjerterom!

Les også: Norges Pelsdyrlag har ikke gitt opp håpet

TERAPIKATT: Muskat (9, til høyre) er terapikatt for andre fosterkatter og skal gå foran med et godt og rolig eksempel. Samboer og fosterkatt Junior (til venstre) følger med. FOTO: NTB SCANPIX

Muskat (9, til høyre) er terapikatt for andre forsterkatter og skal gå foran som et godt og rolig eksempel. samboer og sosterkatt Junior (til venstre) følger med. Foto: NTB scanpix

Trenger trygghet

Å tilby hjemmet sitt som fosterhjem for katt, innebærer å passe på katten midlertidig i påvente av et nytt, permanent adoptivhjem. Fosterhjemstida kan variere fra én måned til et halvt år.

Vanligvis har Randi Myrhaug kattene boende hos seg i omkring fem uker.

– Målet er å få dem tryggest mulig på kortest mulig tid, forteller hun.

Noen katter bruker lengre tid enn andre. Ann-Mariell har bodd hos Myrhaug i ett års tid og er fremdeles skeptisk.

Kanskje ikke så rart – for flere av disse kattene har vært gjennom tøffe tak. Noen av dem har gått ute flere vintre, de har måttet slåss for føden, og de har manglet sosialisering med mennesker.

– De ser ikke noe godt i oss mennesker etter å ha blitt dumpet. Det tar tid for dem å stole på oss igjen, sier Mercer.

Les også: Dyrebeskyttelsen advarer mot uetisk avl: - Grusomme helseutfordringer

Separasjonsangst

Hjemme hos matmor Randi har Muskat blitt en tillitsfull og kjælen pus, men lider fortsatt av separasjonsangst etter en hard fortid. Junior er også tydelig glad for endelig å få omsorg. Han ble trolig forlatt av de tidligere eierne fordi han lider av allergi som fører til oppkast og mye røyting. Ann-Mariell, på sin side, ankom Dyrenes Hus som drektig og fødte tre små – og etterpå tok hun vare på fire andre morløse kattunger.

Alle kattene som blir utplassert i fosterhjem, er kastrert, vaksinert og ID-merket og blir fulgt opp av dyrlege. Dyrebeskyttelsen dekker alle utgifter, inkludert leker, klorestativer, fôr og medisiner, i tillegg til å hente og bringe kattene til og fra dyrlegen.

– Katter sover 15 timer i døgnet og trives som regel med å ha huset for seg selv, sier Mercer og føyer til at det ikke er noe hinder om man har lange studie- eller arbeidsdager, men likevel har lyst til å tilby en katt et midlertidig fosterhjem. Om nødvendig kan kattene også få tilsyn og hjemmebesøk fra Dyrebeskyttelsen i løpet av dagen.

Les også: 63 vannskjøttede dyr reddet fra hus i Østfold

FOSTERMOR: Randi Myrhaug (23) fra Drammen har tatt imot 22 katter de siste tre årene. Akkurat nå bor hun sammen med Ann-Mariell (3), Muskat (9) og Junior (trolig 7). FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

Randi Myrhaug (23) fra Drammen har tatt imot 22 katter de siste tre årene. Akkurat nå bor hun sammen med Ann-Mariell (3), Muskat (9) og Junior /trolig 7). Foto: Håkon Mosvoll Larsen, NTB scanpix

Rekordhøye dumpingtall

Tall fra Dyrebeskyttelsen viser at organisasjonen tok seg av 8.048 kjæledyr folk dumpet i fjor. Det er ny rekord, opp fra 7.415 i 2017, og mer enn dobbelt så mange dyr som for ti år siden.

– Selv om hjelpeplikten overfor dyr er forankret i dyrevelferdsloven, blir hjelpearbeidet og utgiftene lempet over på privatfolk og frivillige organisasjoner, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

I 2018 brukte Dyrebeskyttelsen Norge over 22 millioner kroner på praktisk hjelp til dyr i nød.

Dersom de frivillige dyreorganisasjonene ikke hadde tatt til seg de utegående kattene, ville forholdene blitt mye verre. Sykdommer som katteaids (felint immunsviktvirus, FIV) går nemlig på rundgang blant katter.

– De går en grufull død i møte om de ikke blir tatt inn i tide, sier Mercer.

Dyrebeskyttelsen ønsker lovpålagt ID-merking av alle typer familiedyr. Merkingen vil gjøre det lettere å spore opp og straffeforfølge dyreeiere som dumper eller mishandler dyr.

Torunn Knævelsrud, seksjonssjef i Mattilsynets seksjon Dyrevelferd, ser problemene Dyrebeskyttelsen beskriver.

– Dumping av dyr er kriminelt og et direkte lovbrudd, og ikke noe Mattilsynet avdekker gjennom tilsyn, sier hun.

Mattilsynet stiller seg likevel negative til lovpålegging av ID-merking av katt.

– Det vil være vanskelig for myndighetene å følge opp og håndheve et slikt påbud, sier Knævelsrud og føyer til at mange katter blir født hjemløse

Les også: Må man skrive på Tinder at man sitter i rullestol?

Kattekur mot angst

Et fosterhjem skal gi katten den omsorgen og tryggheten den trenger for å ha et verdig liv. Men det er ikke bare kattene som har glede av å bli tatt vare på. Fosterfamiliene forteller at de koser seg i dyrenes selskap. Randi Myrhaug slet tidligere med angst. Kattene hjalp henne å bli tryggere.

– Når kattene er engstelige, kan du ikke være redd selv, sier hun.

– Det ble til at jeg tøyde mine egne grenser for å være der for kattene. Nå har jeg det mye bedre.

Myrhaug understreker hvor verdifullt det er for henne å være fostermor for Dyrebeskyttelsen.

– Gleden ved å bidra til å finne det rette adoptivhjemmet til katten, er også stor. De nye eierne kommer først på besøk for å se an stemningen mellom seg og katten. Det føles godt å se at kattene får gode, trygge hjem, sier Myrhaug.