Gudenes gater

Hele 52 norske veier og gater er oppkalt etter Odin, den mektigste av alle gudene i norrøn mytologi. Sønnene hans Balder og Tor har også funnet veien til mange veiskilt landet over, viser en oversikt Dagsavisen har fått fra Kartverket.

- Denne vikingtidsromatiseringen var del av den nasjonalromantiske bølgen fra andre halvdel av 1800-tallet og utover til rundt 1. verdenskrig. Da skulle den nasjonale selvbevisstheten vekkes opp igjen, og det var viktig å vise at også vi har en historie, forteller Tom Schmidt.

Han er professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, med navnegransking som spesialområde.

- I år feirer vi at det er 200 år siden Norges grunnlov ble vedtatt. Hva synes du om at de gamle guder fortsatt har et så sterkt fotfeste selv om «alt» annet er forandret?

- Det synes jeg er helt greit. I stater vi ikke liker å sammenligne oss med, skifter de jo navn på gater like ofte som de skifter skjorter. Samtidig er det jo morsomt at hovedgata i Oslo har fått navn etter en fransk soldat som ble konge i Sverige, sier Schmidt.

Hyppige Frøya

Også blant gatene og veiene som har fått kvinnenavn, dominerer de norrøne gudene. Helt på topp finner vi fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen Frøya med 31 gater og veier oppkalt etter seg. Deretter følger Frigg, som var gift med Odin og som var den mektigste av gudinnene, med 30 gater og veier. Idun, som hadde oppgaven med å passe på eplene gudene spiste for å holde seg unge, følger hakk i hæl med 30 gater og veier.

Også de som innehar plasseringene etter gudene har noe gudeaktig ved seg. Flere av dem ble iallfall betraktet som noe i nærheten av halvguder i sin samtid. Med 41 gater og veier oppkalt etter seg, innehar Fridtjof Nansen fjerdeplassen totalt, mens Roald Amundsen bare er en skilengde bak med 39 oppføringer. Det holder til en sjetteplass.

Schmidt nøler ikke med å sammenligne Nansen med en annen Fridtjof, som den svenske litterære giganten Esaias Tegnér gjorde til allemannseie.

- Tegnérs saga om Fridtjov den frøkne (modige) ble veldig populær (etter utgivelsen i 1825), forteller Schmidt.

- Var ikke dårligere

Monumentalstatuen av ham, reist av den tyske keiseren Vilhelm II, på Vangnes i Sogn, vitner om dyrkingen.

- Fridtjof Nansen var ikke dårligere med sin tur over Grønland, forsøket på å nå Nordpolen og sin bok på nærmere 1.000 sider etter å ha vært ute i huttiheita. Det er jo også litt gøy at faren til Fridtjof Nansen hadde Balder som et av sine fornavn, sier Schmidt.

Nansen var på sitt mest eventyrlystne i årene fram mot oppløsningen av unionen med Sverige i 1905. Som aktiv unionsmotstander og nasjonalist var han også direkte delaktig i Norges løsrivelse. Også dette har nok bidratt til at hans navn fortsatt finnes på så mange gate- og veiskilt. Schmidt finner i tillegg grunn til å nevne vikingskipene som ble funnet i omtrent samme periode, Tuneskipet i 1867, Gokstadskipet i 1880 og Osebergskipet i 1903.

- Alt det der var glimrende med tanke på behovet for helter og nasjonens stolthet.

tor.sandberg@dagsavisen.no