Grønn skattesvikt

- Utslippene har fått lov til å fortsette å øke, uten at avgiftene har gått opp, konstaterer Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender (FIVH).

- Før var Norge best på grønne skatter i Europa. Nå er både Danmark, Bulgaria og flere andre land bedre enn oss. I de fleste europeiske land har de også kuttet klimagassutslippene, mens våre har økt, tilføyer han.

Havnet i bakleksa

«Med innføringen av CO2-avgiften tidlig på 90-tallet, plasserte Norge seg i front i arbeidet med grønne skatter», heter det på hjemmesidene til Finansdepartementet. Men de laurbærene er blitt gamle og inntørkede nå, går det fram av en ny rapport fra FIVH.

I løpet av de to rødgrønne regjeringsperiodene med Jens Stoltenberg som statsminister, har grønne skatters andel av bruttonasjonalproduktet, sunket fra 3,1 til 2,5 prosent, går det fram av tall for henholdsvis 2006 og 2011.

Da Grønn skattekommisjon ble lagt fram i 1996, var andelen på 3,7 prosent. Da ble det foreslått en økning av de grønne skattene.

Stoltenberg tok opp igjen denne tråden noen år senere. I den andre Soria Moria erklæringen lovte regjeringen at «arbeidet med å sette en pris på forurensning skal forseres.»

Men heller ikke når tallene for totalbeskatningen kommer på bordet, har det vært en utvikling i retning mer bruk av grønne skatter. Siden 1996 har andelen grønne skatter i prosent av den totale beskatningen gått ned fra 10,5 til 6,6 prosent.

- Hovedårsaken til denne utviklingen er at regjeringen ikke prioriterer klimasaken høyt nok. Stoltenberg-regjeringen har ikke vært modig nok i klima- og miljøpolitikken, sier Hermstad.

- Hva burde ha blitt gjort annerledes?

- Regjeringen burde ha økt avgiftene etter hvert som utslippene fortsatte å øke. Ta for eksempel CO2-avgiften på fyringsolje. Svenskene har nå tre ganger så høy avgift som oss. Og hvis vi ser på CO2-komponenten for diesel og bensin, ble denne avgiften ikke økt, men redusert med én krone for en ti års tid siden, svarer Hermstad.

Senere har denne avgiften riktignok økt igjen, men bare med fem og ti øre.

Forventer endring

Når regjeringen legger fram statsbudsjettet i dag, forventer FIVH at regjeringen snur utviklingen og tar i bruk skattesystemet på en helt annen måte for å skape en miljøvennlig omstilling i Norge.

- Det viktigste vil være å innføre en grønn flyskatt, noe Tyskland og Storbritannia allerede har. Norge hadde også noe slikt før. Da het det flyseteavgift. Inntektene bør øremerkes bygging av høyhastighetsbaner, mener Hermstad.

- Dernest bør det skje kraftige endringer i beskatningen av biler, og vrakpanten bør økes, slik at vi kan bli kvitt bilene med størst utslipp. Her tror vi det er ting på gang i regjeringen, etter som man er blitt opptatt av å bedre luftkvaliteten i byene.

En tredje ting som bør komme på plass, er en mye høyere økning i CO2-avgiften for sokkelen enn det som det er lagt opp til, mener både FIVH og resten av miljøbevegelsen.

Opposisjonspartiene har for øvrig heller ikke så mye å skryte av når det gjelder grønne skatter. Også da de var i posisjon sist, med Kjell Magne Bondevik som statsminister, ble andelen som de grønne skattene utgjorde av BNP, redusert, fra 3,4 til 3,1 prosent.

tor.sandberg@dagsavisen.no