SVs forslag om skolemat har vært omstridt. Da daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal innførte gratis frukt på ungdomstrinnet høsten 2007, haglet kritikken. Nå viser ny forskning at valget var klokt. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

Gratis skolefrukt gir helsegevinst

FOLKEHELSE: - Effekten av gratis skolefrukt kan ikke overses hvis målet er å redusere sosial ulikhet i befolkningen, mener professor Elling Bere ved Universitetet i Agder.

Ernæringsforskeren mener påstanden nå er solid dokumentert i nyere forskning:

- Skolefrukt er et av ytterst få tiltak på verdensbasis som har en dokumentert effekt på inntaket av frukt og grønt og dernest folks helse, fastslår professor Elling Bere ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved Universitetet i Agder.

 

Les også: Gratis frukt byttet ut med dyr juice

 

Fjernet frukten

Resultatene fra ny, norsk følgeforskning om konsekvensene av gratis frukt i skolen, viser dels overraskende funn:

* Gratis skolefrukt er langt mer effektivt for å bedre skolebarnas inntak av frukt og grønt enn ulike abonnementsordninger.

* Elever som tidligere var storforbrukere av brus og snacks, er også de elevene som har størst nedgang i forbruket av denne type mat når de får gratis frukt.

* Gratis skolefrukt ser ut til å gi varig økt inntak av frukt og grønt hos barna. Årsaken er at tilbudet trolig skaper sunnere vaner som elevene tar med seg videre i livet.

* Samlet sett mener forskerne dette er noe av forklaringen på at elever som har fått gratis skolefrukt rapporterer om mindre overvekt åtte år etter at de var med i ordningen, enn elever som ikke fikk det samme tilbudet.

Like fullt fjernet dagens regjering gratis skolefrukt på ungdomstrinnet ved årets skolestart - en ordning som ble innført av daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) høsten 2007.

 

Truer folkehelsa

Da over 700 helseeksperter sist uke var samlet under den 11. Nordiske helsekonferansen i Trondheim, ble sosial ulikhet trukket fram som den største trusselen mot folkehelsa i vår del av verden.

Selv i Norge - et av verdens mest likhetsorienterte samfunn, i historiens mest velstående øyeblikk - er det en tett kobling mellom hvem du er og hva slags helse du kan forvente å ha. Til tross for en jevn velstandsøkning og mange medisinske og sosiale framskritt, viser forskning at de sosiale ulikhetene i sykdom, helse og død har økt over tid.

- En mer rettferdig fordeling av helse og velferd må være en hovedoppgave i de nordiske landene i tida framover, uttalte europadirektør i WHO, Zsuzsanna Jakab.

Med dette som bakteppe mener professor Elling Bere det er uforståelig hvordan helseminister Bent Høie kan fronte arbeidet med å styrke forebyggende helsearbeid og stimulere til sunnere kosthold, uten at regjeringen vedkjenner seg konsekvensen av å fjerne gratis frukt på ungdomstrinnet.

I rapporten «Sosial ulikhet i helse», som kom ut tidligere i år og er en kunnskapsoversikt på feltet, rådes regjeringen til å gjøre det stikk motsatte - innføre gratis skolefrukt i hele grunnskolen, som et av flere viktige tiltak.

«Helse og helsevaner som etableres i tidlige år har også større innvirkning på mulighetene til å lykkes i skolegang og arbeidsliv», heter det i rapporten som er laget av et bredt sammensatt ekspertpanel ledet av professor Espen Dahl ved Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

Valgfrihet

- Dersom regjeringen ønsker å føre en politikk for å redusere sosiale helseforskjeller, så vil det være viktig at den erkjenner at helsevalg ikke foretas i et vakuum. Det vil si: «Kloke» helsevalg avhenger av en rekke forhold der økonomiske forutsetninger og kunnskap er to eksempler. Frihet avhenger av hvilke midler og muligheter du har til rådighet.

- En god folkehelsepolitikk bør ta hensyn til at folk befinner seg i veldig ulike sosiale situasjoner og dermed ikke har samme handlefrihet, sier Dahl.

Han mener det er all grunn til å legge vekt på Elling Beres funn og annen forskning som drar i samme retning:

- Det er først nylig at forskning har kunnet slå fast hvilke effekt skolefrukt har for ulike sosialøkonomiske grupper i samfunnet. Det er beklagelig hvis denne type kunnskap avvises og ikke tas i bruk i praktisk politikk, understreker professor Espen Dahl ved Sosialforsk.

karin.fladberg@dagsavisen.no