Oddbjørn Evenshaug driver nettstedet besteforeldre.no. Han har i årenes løp fått flere forespørsler fra folk som lurer på om han kan sette dem i kontakt med reservebesteforeldre.
- Jeg så senest for et par dager siden noen som spurte etter reservebesteforeldre. Det er stort behov. Det er sårt og vanskelig å ikke ha noen, særlig når nære venner har besteforeldre som stiller opp. Da kan det bli tøft å selv ikke ha det selv, sier Evenshaug.
Er et fristed
Han mener besteforeldrene fyller flere funksjoner i storfamilien.
- Eldre mennesker er ambassadører for fortida. De kan hjelpe barn og unge til å få en identitetsdannelse og få svar på hvem de er slektsmessig. I tillegg gir det barn en forståelse av hva det vil si å bli eldre, sier Evenshaug. Han mener også at besteforeldrene representerer et fristed.
- Får de komme til besteforeldrene og være der aleine, representerer det en avslapning fra et hektisk liv i småbarnsfamilien. Og så er det en følelsesmessig sikkerhet - hvis det skjer noe med mamma og pappa, har man noen andre, sier han.
Oddbjørn Evenshaug driver nettstedet besteforeldre.no. Han har i årenes løp fått flere forespørsler fra folk som lurer på om han kan sette dem i kontakt med reservebesteforeldre. - Jeg så senest for et par dager siden noen som spurte etter reservebesteforeldre. Det er stort behov. Det er sårt og vanskelig å ikke ha noen, særlig når nære venner har besteforeldre som stiller opp. Da kan det bli tøft å ikke ha det selv, sier Evenshaug. Han mener besteforeldrene fyller flere funksjoner i storfamilien. - Eldre mennesker er ambassadører for fortida. De kan hjelpe barn og unge til å få en identitetsdannelse og få svar på hvem de er slektsmessig. I tillegg gir det barn en forståelse av hva det vil si å bli eldre, sier Evenshaug. Han mener også at besteforeldrene representerer et fristed. - Får de komme til besteforeldrene og være der alene, representerer det en avslapning fra et hektisk liv i småbarnsfamilien. Og så er det en følelsesmessig sikkerhet - hvis det skjer noe med mamma og pappa, har man noen andre, sier han.
- Bestemor, de er ikke ferdige!
- Kan vi få spise pepperkakene nå?
Kjøkkenet til Kjell og Turid Mathiesen er fylt av barnestemmer og duft av julebakst. Rundt bordet sitter barnebarn med forklær rundt magene og melis på nesa og pynter pepperkakesnømenn.
Med fem av sju barnebarn innen gangavstand til bessmorhemmet, blir det fort til at Kjell og Turid deltar mye: De åpner døra for barnebarn etter skoletid, steller i stand til familieselskap og sitter barnevakt titt og stadig.
- I kveld er det juleavslutning på skolen. Da har vi ikke noe annet, så da drar vi, sier Kjell.
God - bedre - best
Om de ikke var nok til stede før, så er de det i alle fall nå. Besteforeldre blir stadig viktigere ressurspersoner for travle foreldre, mener sosiolog Knud Knudsen.
Da han selv ble bestefar, bestemte han seg for å forske på besteforeldrerollen. Studien «European grandparents’ solicitude: Why older men can be relatively good grandfathers» tar utgangspunkt i et datasett som omfatter om lag 5.500 besteforeldre i alderen 60 til 85 år fra 11 land i Europa.
Ut fra dette kan Knudsen tegne et bilde av en bestemor og en bestefar som på mange måter er «bedre» enn tidligere. De har bedre helse og bedre økonomi enn før og investerer mer i barnebarna sine enn for noen generasjoner tilbake.
Selv om Norge ikke er representert i datasettet Knudsen har brukt, mener han funnene kan være relevante også her til lands.
- Når 60-70-åringer er så friske som de er og har sluttet å jobbe, blir det lett å delta i ungenes liv. Mine med-besteforeldre er friere i at de har mer tid, bedre råd og bedre helse enn det min far hadde, sier Knudsen.
- Nå sier jeg ikke at alle er sånn. Om du deltar mye, er også en konsekvens av prioriteringer. En del har andre verdier og bruker penger, fritid og helse på andre måter, og det er OK. Men mange deltar mye, sier Knudsen.
Bestefar på frammarsj
Den største endringen er det bestefar som har gått igjennom, forteller Knudsen. Det skyldes endringer i kjønnsrollene: Myke menn og fedre blir senere til myke bestefedre.
- Vi har hatt en generasjon og to der menn er lokket mer inn i familiesfæren og omsorgs-sfæren og har lært mye bedre enn før hvor givende det er å tilbringe tid med og følge unger fra de er små til de er voksne. Det er en viktig historisk endring, og det merkes i bestefarrollen. Som bestefar er du tillatt å delta, og er forventet å delta, sier han.
Knudsen mener endringene gjør besteforeldre til viktige omsorgspersoner og tror de har mye å bidra med når travle småbarnsforeldre skal avlastes.
- Besteforeldre har en annen ro og bedre tid, fastholder Knudsen.
Møtes i barnehagen
Det stemmer med Turid Mathiesens erfaringer. Da fem av barnebarna hennes gikk i samme barnehage, hendte det titt og ofte at besteforeldrene var behjelpelige med henting. Hvis bussen med en mor som jobbet i Oslo var forsinket, for eksempel.
Besteforeldrene Mathiesen var ikke de eneste som hjalp til på denne måten.
- I barnehagen møtte vi stadig vekk omgangsvenner av oss. At besteforeldre stiller opp, er jo en dyd av nødvendighet. Uten dem går ikke Norge rundt, sier Turid Mathiesen.
- Utviklingen er nok naturlig, tror Kjell Mathiesen og peker på at stadig færre damer er hjemmeværende.
Ikke for mye
Besteforeldrene Turid og Kjell bedyrer at de ikke synes det blir for mye. Når de fra sommeren av skal jobbe enda mindre enn før, er de glade for å ha barnebarn rundt seg som skaper litt liv.
- Vi har snakket om det, hva vi skulle gjort dersom barnebarna ikke var her så ofte. Vi har reist mye tidligere, blant annet i jobben til Knut, så det føler vi oss ferdige med. Jeg tror det hadde blitt tomt uten barnebarn, sier Turid.
- Det kan ikke bli for mye av og til, da?
- Nei, det synes vi ikke. Vi er veldig glade i barn og barnebarn og føles oss veldig heldige, sier Turid.
Før Kjell legger til:
- Og det fine er jo at dersom vi skulle føle at det blir for mye, så har vi mulighet til å si nei.