Innenriks

– Gir med den ene hånden og tar med den andre

STATSBUDSJETTET: Skattelettelsene regjeringen foreslår vil gi så å si alle mer penger i lommeboka hvis de blir vedtatt. Men om Jensen og Solberg gir med den ene hånden, så tar de med den andre.

– Noen roper nok hurra for dette forslaget, mens andre vil føle at de sitter igjen med skjegget i postkassen. Det kommer helt an på hvilken livssituasjon man er i, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

Som en konsekvens av at personskatten blir kuttet fra 28 til 27 prosent, noe som ifølge finansministeren vil komme arbeidstakere med inntekt mellom 350.000 og 1 million kroner til gode, blir alle skattefradrag du har krav på redusert like mye.

Regjeringen vil dessuten øke trygdeavgiften, noe som vil medføre at 60 prosent av denne skattelettelsen blir spist opp, ifølge VG.

Ektepar med lav samlet inntekt mister det doble bunnfradraget skatteklasse 2 har gitt dem, hvis Siv Jensen og Erna Solbergs forslag til statsbudsjett blir vedtatt i Stortinget. Ifølge Finansdepartementet betyr det opptil 13.200 kroner mer i skatt for dem som får full effekt av tiltaket.

Og har du boliglån i Husbanken, ser det nok enda mørkere ut, i og med at regjeringen ønsker å mer enn fordoble påslaget på normrenten fra 0,5 prosent 1,25 prosent på slike lån.

Primært besparelser

– Skattegrepene gir først og fremst besparelser for enkelte, ved at arveavgiften fjernes og formuesskatten reduseres. Også de som leier ut en bolig kommer bedre ut av det enn de ville gjort med Stoltenberg-regjeringens forslag om økt beskatning av gevinst fra salg av bolig, sier Sandmæl.

Hun applauderer forslaget om å øke Boligsparing for ungdom (BSU) fra 150.000 til 200.000 kroner, men hadde helst sett at økningen monnet mer. Samtidig reverserer Høyre/Frp-regjeringen forslaget om elleve måneders studiestøtte. Derimot foreslår de blåblå en økning per måned på 345 kroner.

– Det er synd, fordi våre undersøkelser viser at bare 6 prosent av studentene klarer seg på studiestøtten alene, sier Sandmæl.

De blåblå dropper også økningen i fagforeningsfradraget, som Stoltenberg foreslo, men kutter det heller ikke, som fagbevegelsen fryktet på forhånd.

Det rødgrønne forslaget om økning i elavgiften blir også droppet. Dette grepet innebærer en besparelse på 250 kroner for en gjennomsnittlig husholdning i forhold til konsekvensen av det rødgrønne budsjettforslaget.

Malurt i festbegeret

Budsjettforslaget har også en del virkninger som ikke nødvendigvis kan måles i kroner og øre – og som vil oppleves ulikt fra person til person og fra familie til familie. Eksempelvis kutter regjeringen fedrekvoten fra 14 til 10 uker – som av noen oppleves som en innskrenking av fars rettigheter, men som andre vil ta godt imot fordi det vil gi større frihet og fleksibilitet for familien.

Men smaken av malurt blir nok mer framtredende når permisjonstiden er over. Regjeringen vil nemlig ikke opprettholde Stoltenberg-regjeringens forslag om to årlige barnehageopptak, samtidig som dagens prisnivå videreføres. Regjeringen regner med at utgiftsposten «kontantstøtte» må økes med 50 millioner kroner mer enn Stoltenberg.

Solberg-regjeringen sprer også noen hundre millioner kroner på sektorer den anser som spesielt viktige, og som kan få en direkte konsekvens for deg, for eksempel når du trenger helse- og omsorgstjenester. Jensen lovet både kortere køer og mindre venting på behandling ved sykehus da hun redegjorde for endringsforslagene fredag.

NRK-lisensen blir også økt neste år, men «bare» med 45 kroner, ikke 60, slik den rødgrønne regjeringen foreslo. (NTB)

Regjeringen over skattekutt – møtes med andre krav

Regjeringen ønsker å bruke ekstra milliarder på skattekutt og vei neste år. Men KrF og Venstre lover kamp for sine kjernesaker for å gi regjeringen budsjettstøtte i Stortinget.

Kristian Skårdalsmo

Finansminister Siv Jensen (Frp) la fredag fram Høyre/Frp-regjeringens forslag til endringer i de rødgrønnes budsjett for 2014.

– Å ta fra de fattigste og gi til de rikeste er ikke Kristelig Folkepartis politikk, sa KrFs Hans Olav Syversen i Stortinget fredag.

– Det er utvilsomt ting som er mangelfulle, ikke minst på klima, miljø og kollektiv, fulgte Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik opp.

De to partiene lover konstruktivt samarbeid med regjeringen for å få budsjettet i havn, men kommer samtidig med egne krav.

Milliardlettelser

Omfattende skattelettelser utgjør rundt 8 milliarder påløpt og 4,8 milliarder bokført i 2014 i regjeringens budsjettforslag.

Arbeiderpartiet mener regjeringens forslag legger opp til økte forskjeller og skattekutt til de rikeste.

– En rød tråd i dette er løftebrudd. Og der det er kursendring, er det i feil retning, sier Aps finanspolitiske talsmann Jonas Gahr Støre.

SVs finanspolitiske talsmann Snorre Valen er enda tydeligere:

– Regjeringen finansierer skattekutt til de rikeste ved å ta fra dem som har minst. Det er barn, syriske krigsofre og studenter som må betale når Høyre og Frp gjør sine prioriteringer.

Regjeringen har i sine justeringer av budsjettet gått bort fra målet om å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand. Et slikt kutt i bistanden er uakseptabelt, mener Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

Også forslaget om å kutte antallet kvoteflyktninger fra Syria fra 1.000 til 500 får kritikk.

– Et svik og en alvorlig ansvarsfraskrivelse, sier Amnesty.

Lavere skatt på inntekt

De rødgrønne foreslo å kutte selskapsskatten fra en sats på 28 til 27 prosent. I sitt budsjettforslag foreslår den nye regjeringen å gjøre det samme med skattesatsen for alminnelig lønnsinntekt.

Et annet tungt løft er regjeringens plan om å skrote arveavgiften i sin helhet. Det vil trolig koste i underkant av 2 milliarder kroner.

Jensen varslet «vekstfremmende skattelettelser som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og investere, et løft for kunnskap og forskning, mer til helse og omsorg, økt satsing på samferdsel og en styrket asyl- og justispolitikk».

Både NHO og Virke ønsker skatteendringene velkommen.

I tillegg kommer en økt satsing på riksvei og jernbane på til sammen vel 1,4 milliarder og 300 millioner til etter- og videreutdanning for lærere.

Samtidig går ikke regjeringen inn for forslaget om elleve måneders studiestøtte. Den varsler også utgiftsreduksjoner i form av reduserte bevilgninger til regionale utviklingsmidler, til frukt og grønt i skolen og til tilskudd til kultur.

Vokser raskere

Regjeringen legger opp til å bruke 2,9 prosent av oljefondets verdi i neste års budsjett. Det tilsvarer 3,9 milliarder mer enn den avgåtte rødgrønne regjeringen.

Selv om det legges opp til å bruke mer oljepenger, lander Høyre/Frp-regjeringen på samme prosentandel av oljefondets verdi som de rødgrønne. Årsaken er fondets raske vekst.

De rødgrønne la opp til å bruke 54 milliarder færre oljekroner enn det handlingsregelen åpnet for, totalt 135 milliarder oljekroner i 2014.

Statens pensjonsfond utland, som oljefondet egentlig heter, nådde da Siv Jensen rundet av på Stortingets talerstol fredag, en verdi på 4.875 milliarder kroner. (NTB)

Mer fra Dagsavisen