WWF Verdens naturfond har vært en pådriver for en norsk klimalov, i tråd med lignende lover flere andre land allerede har. I 2015 overrakte generalsekretær Nina Jensen over 10.000 underskrifter for en norsk klimalov til politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet.

Gir gode råd om klimaråd

En norsk klimalov uten et tilhørende klimaråd, kan bli en dårlig klimalov, tror svensk ekspert.

 

– Ingen myndighet har i dag et totalt ansvar for politikken på klimaområdet i sin helhet. Det er et stort behov for et organ som ser på helheten og som sørger for at alle drar i samme retning.

Slik begrunner Anders Wijkman forslaget om at et «klimapolitisk råd» skal være en av bærebjelkene i en svensk klimalov. Wijkman har stått i spissen for arbeidet med å utarbeide lovforslaget som den svenske regjeringen la fram i februar. I dag kommer han til Oslo.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Svekker loven

Om få dager vil den norske regjeringen trolig legge fram sitt endelige forslag til en norsk klimalov. Utkastet som ble sendt på høring i fjor, omfatter ikke et eget uavhengig klimaråd.

– Vil en norsk klimalov uten et klimaråd svekke effekten av den?

– Ja, det kan man si. Jeg vil koble det klimapolitiske rådet til vårt forslag om at regjeringens statsbudsjett skal inneholde effekten budsjettet vil få for klimaet. Til sammen blir dette veldig sterkt. Dette vil tvinge hele systemet til å se på hva slags virkninger ulike tiltak får for klimaet, svarer Wijkman.

Råd i andre land

– Problemet er at vi jobber i «siloer», i vertikale rør. De ulike delene, slik som Trafikverket, Boverket og Naturvårdsverket er opptatt av sitt. Etter å ha jobbet som EU-parlamentariker og i ulike stillinger i Sverige, vet jeg også at det er vanskelig å få departementer til å samarbeide. De har alle sine egne agendaer. Da blir det vanskelig å se helheten, og da risikerer vi klimaforslag som er bra på enkelte måter, men dårlige på andre måter, fortsetter Wijkman.

Han tilføyer at Storbritannia har hatt et klimaråd «i 7-8 år og det har fungert bra».

Også da Folketinget i juni 2014 vedtok en dansk klimalov, var det med en bestemmelse om et klimaråd.

«Det danske klimarådet skal være et uavhengig rådgivende ekspertorgan som skal bidra med faglig rådgivning om klimainnsatsen, herunder status for Danmarks oppfyllelse av nasjonale klimamålsetninger og internasjonale forpliktelser, og utarbeide anbefalinger om utforming av klimapolitikken».

Det skriver vår egen regjering i sitt høringsnotat om forslaget til norsk klimalov.

Her går det videre fram at den finske regjeringen i januar 2015 vedtok «Klimatlagen», og at også den omfatter en «uavhengig klimakomité».

Les også: Klimastafetten

Møter toppolitikere

Under sitt besøk i Oslo i dag, skal Wijkman treffe flere ledende politikere på et stortingsseminar om klimaloven, som arrangeres av KrF og WWF Verdens naturfond. Wijkman skal også delta under et seminar i regi av WWF, som siden 2010 har vært en pådriver for en norsk klimalov.

– WWF tar til orde for et tredelt oppfølgingssystem, som består av et uavhengig klimaråd, Miljødirektoratet og Riksrevisjonen, sier generalsekretær Nina Jensen.

– Vi har sett i våre naboland, som Storbritannia og Danmark, at et uavhengig klimaråd er en tydelig og alternativ stemme som holder klimapolitikken på dagsorden. Det er viktig at et slikt råd fylles av personer med omfattende kunnskap innenfor klimaområdet, og som til sammen representerer en bredde av relevante fagprofesjoner, mener hun.

Når det gjelder ønsket om at Riksrevisjonen også skal bli del av oppfølgingssystemet, har Jensen følgende å si:

– Riksrevisjonen fører tilsyn med at regjeringen gjennomfører den politikken som vedtas av Stortinget. Vi synes det er helt naturlig at de får en særskilt rolle i klimaloven for å følge med på om politikerne gjør nok for å nå målene de har satt seg.

I Norge er det ingen tradisjon for rådgivende organer, i likhet med det et klimaråd kan bli, men når det gjelder klimaloven, må det tenkes nytt, mener Jensen.

– Klimalov er en type lov som er ganske annerledes enn det vi er vant til, fordi den først og fremst skal regulere forholdet mellom storting og regjering på klimaområdet. Da blir det desto viktigere at Stortinget kan få gode og uavhengige vurderinger av om det regjeringen gjør er tilstrekkelig, sier hun.

– Klimapolitikk må være langsiktig, tålmodig og målrettet, men vi opplever gang på gang at politikerne mister klimamål av syne når andre saker fyller dagsorden. Vi trenger noen som kan gi et velmenende push i riktig retning, og si fra når det ikke gjøres nok.

Les også: Glad og urolig