69 mennesker ble drept og over 200 skadd da Westgate-senteret ble stormet av Hassan Abdi Dhuhulow (23) fra Larvik og tre andre unge menn 21. september i fjor. Dhuhulow kom i PSTs søkelys i 2008. FOTO: NTB SCANPIX

Gir blaffen i PSTs råd

NORSKE JIHADISTER: Bekymringssamtalene Politiets sikkerhetstjeneste har med radikalisert ungdom gir dårlige resultater. - De bryr seg ikke om advarslene våre.

Innenriks

Det sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Dagsavisen.

- Vi har oppsøkt og gjennomført bekymringssamtaler med mange av de norske fremmedkrigerne som har reist til Syria og Irak og sluttet seg til IS, også de som er over 18 år. Noen er døde, noen har kommet tilbake, og noen er der fremdeles, sier Bernsen.

- Vår erfaring er at bekymringssamtaler ikke hjelper på dem som er fast bestemt på å reise. Andre personer og instanser må gjøre noe før de kommer i PSTs søkelys, for eksempel familie og sosialarbeidere, sier Bernsen.

I går meldte NRK Brennpunkt at PST allerede for fem og et halvt år siden fikk tips om at nordmannen Hassan Abdi Dhuhulow fra Larvik støttet terrorisme. I 2013 var han en av terroristene som drepte 69 mennesker og skadet 200 på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Larvik-mannen ble selv drept i angrepet. PST offentliggjør om kort tid en detaljert rapport om hendelsen.

 

Borte fra radaren i tre år

Allerede som 17-åring gjorde Dhuhulow seg bemerket med sitt ekstreme tankegods på nettstedet islam.no. Unggutten hyllet Anwar al-Awlaki, en mann som skal ha inspirert flere av verdens verste terrorister, som maraton-bomberne i Boston og flere av flykaprerne 11. september 2001. Nettaktiviteten førte til at PSTs lokale representant i Larvik, der Dhuhulow vokste opp og bodde, ble bekymret og tok kontakt med ham.

Den siste bekymringssamtalen fant sted på Gardermoen i august 2010, samme dag som Dhuhulow tok fly til Somalia, angivelig for en 14-dagers tur til Mogadishu.

- Ser jeg ut som en terrorist, var det siste han sa før han forsvant fra PSTs radar for godt og sluttet seg Al-Shabaabs martyrbrigade.

 

Inndrar pass

- I dag inndrar PST passene til potensielle fremmedkrigere som sympatiserer med terrorgrupper som IS. Kunne dere ikke tatt fra Dhuhulow passet?

- Vel, vi vet at Dhuhulow hadde kontakt med ekstreme miljøer i Norge før han reiste, men han sluttet seg trolig til Al-Shabaab først etter at han kom til Somalia. Husk at terrorhandlingen fant sted tre år etter at han reiste fra Norge, sier Bernsen.

- At PST har fulgt med på Dhuhulows aktiviteter, tatt kontakt og innledet samtaler er betryggende og en riktig forebyggende strategi for å hindre at terror skjer. Jeg mener at PST har håndtert denne saken korrekt ut fra hva de har lovhjemmel til, sier forsker Lars Gule.

- Uten bevis skal politiet være forsiktige med å pågripe personer. Å frata Dhuhulow passet kunne klart ha vært en barriere mot å reise, men med de rette kontaktene ville det neppe hindret ham i å skaffe reisedokumenter i et annet Schengen-land, sier Gule.

 

- PST tilbyr lite hjelp

Yousef Assidiq i tenketanken Minotenk tror at bekymringssamtalene til PST fungerer dårlig alene.

- Spesielt fordi jeg opplever at PST sjelden er på tilbudssiden, men mest opptatt av å hente ut informasjon eller få et mer detaljert bilde av situasjonen, sier Assidiq.

Han har møtt mange familier der PST har vært inne i bildet lenge, uten at det er gjort noen tiltak for familien eller forsøk fra førstelinjetjenesten å nå inn til vedkommende.

- Her trengs det en bru. Kommunikasjonen med PST må begynne å gå begge veier. Jeg er veldig klar over at PSTs rolle ikke er å tilrettelegge verken det sosiale eller økonomiske livet til «klientene», men samarbeidet mellom PST og andre etater og organisasjoner må bli tettere, sier Assidiq.

Han opplever at sikkerhetstjenesten behandler saker litt inkonsekvent, fra å gå til arrestasjon for å hindre personer i å slutte seg til islamistgrupper til å la være å inndra pass, selv når foreldre forteller hvilken ideologi barna støtter. Det var tilfellet for den tiende nordmannen som nylig ble drept i Syria.

- Så er jo spørsmålet hvilke bevis man må ha, og om arrestasjon er et klokt middel å bruke som avradikaliseringsmetode, sier Assidiq.

nina.johnsrud@dagsavisen.no