Gigantløft skal redde 25 i året

Dette framgår av Statens vegvesens handlingsprogram for 2018-2023, som blir presentert av vegdirektør Terje Moe Gustavsen i Oslo i dag:

* Vegvesenet skal bygge nye veier for om lag 135 milliarder kroner.

* Nye Veier AS sine prosjekter vil i samme periode beløpe seg til 31 milliarder kroner med bompengeinntekter i tillegg.

– Sammen skaper vi et stadig bedre og mer trafikksikkert veinett, sier Gustavsen.

– I 2023 skal vi ha 25 færre drepte og hardt skadde som en følge av innsatsen. Kampanjer, kontroller og sikre kjøretøy vil bidra til å trekke tallene ytterligere nedover.

50 riksveiprosjekter

Vegvesenet vil ha hele 50 store riksveiprosjekter i arbeid i årene fram mot 2023. 30 av dem skal bli ferdigstilt. Blant prosjektene som blir påbegynt er E18 mellom Retvet og Vinterbro og den meget omstridte utbyggingen av E18 mellom Lysaker og Strand.

Investeringene i perioden fram til 2023 vil ellers medføre:

* 105 kilometer med ny firefelts vei.

* 440 kilometer ny vei åpnes for trafikk.

* 280 kilometer riksvei får forsterket midtoppmerking.

* 60 kilometer med to- og trefeltsvei får midtrekkverk.

* Det satses også tungt på vedlikehold av tunneler. Hele 11,8 milliarder kroner går til dette formålet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Langt færre omkomne

Samtidig som vegdirektøren har ambisjoner om minst 25 færre omkomne og hardt skadde i 2023, viser ulykkestallene for 2017 en langt mer positiv utvikling enn som så. Hele 29 færre omkom i trafikken i fjor enn i 2016.

106 omkomne er det laveste dødstallet på hele 70 år.

Også 2018 har begynt godt. De siste fem årene har i gjennomsnitt ti personer omkommet i trafikken i årets første måned, mens det var sju i år.

Fagsjef Tori Grytli i Trygg Trafikk gleder seg over utviklingen. Hun synes også det er positivt at Vegvesenet har ambisjoner om en videre nedgang i ulykkestallene.

– Likevel, når Vegvesenet skal bruke så mye som 135 milliarder kroner på nye veier i perioden 2018-2023, burde vi da ha kunne forvente en enda større positiv effekt på ulykkestallene?

– Vi vet at bedring av infrastrukturen bidrar til færre ulykker, men det holder ikke å bare gjøre det, svarer Grytli.

Les også: Frp forsvarer 131 milliarder i bompenger

– Kan ikke bare bygge

– Det må også gjøres en innsats på flere andre områder, slik som å opprettholde politiets kontrollvolum for å få ned fartsnivået på veiene, bruk av ny teknologi, mer informasjon og bedre opplæring av trafikantene. Hele suksesshistorien i trafikksikkerheten handler om en blanding av et bredt spekter av tiltak. Vi kan ikke bare bygge oss ut av trafikkulykkene, fortsetter hun.

– Burde dermed noe av de 135 milliardene til nye veier ha blitt brukt til noe annet?

– Hvis målet kun hadde vært å få ned ulykkestallene, ville det vært lønnsomt å endre investeringene noe, men transportpolitikk dreier seg i stor grad om framkommelighet. Trygg Trafikk er svært opptatt av at det settes av mer midler til direkte trafikksikkerhetstiltak som flere midtdelere, utbedring av sideterreng, drift og vedlikehold enn det gjøres i dag.

– Hva slags ambisjoner bør vi ha med tanke på utviklingen i ulykkestallene?

– Vi jobber etter nullvisjonen, ingen drepte og ingen hardt skadde i trafikken. Med den store nedgangen i antall drepte er det viktig å også ha fokus på skadde. Det en betydelig grad av underrapportering, ikke minst når det gjelder ulykker med myke trafikanter.

656 personer ble hardt skadd i trafikken i 2016, ifølge Statistisk sentralbyrå. Tall for 2017 foreligger ennå ikke. I perioden 2012-2016 ble årlig i gjennomsnitt 685 personer hardt skadd. Av disse var det 177 myke trafikanter.

– Lavere fart

Også generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i MA - Rusfri trafikk, har sine forbehold når det gjelder Vegvesenets ambisjoner om å redusere antallet omkomne og hardt skadde.

– Bedre og tryggere veier er positivt, men vi kunne ønske oss mer penger til trafikantrettede tiltak. For eksempel er det ikke gjennomført en statlig holdningskampanje mot ruskjøring på mange år, påpeker Kristoffersen.

– Vi vet også at fart dreper. Riktige fartsgrenser i forhold til veienes beskaffenhet er viktig. Det å sette ned fartsgrensene fra 80 til 70 kilometer i timen vil kunne spare en del menneskeliv.