- Gi ungene ei framtid i Norge

Mandag fortalte Dagsavisen om Maria, som er født i Norge, har norsk far, er norsk statsborger, men som likevel skal sendes ut av landet, fordi hennes mor ikke får opphold.

Det får Ole Paus til å reagere.

Amnesti

- Vi må ha en innvandringspolitikk som fungerer. Nå har vi en utkastelsespolitikk som ikke fungerer, sier den folkekjære og engasjerte artisten til Dagsavisen.

Paus har tidligere engasjert seg for barn og unge som skal sendes ut av landet. Han er opprørt over norske myndigheter, og måten de behandler asylbarna på.

Paus har følgende, klare budskap til den nye regjeringen:

- Det enkleste er å gi dem som er i landet amnesti. Gi dem ei framtid i Norge. På den måten får regjeringen arbeidsro, og kan lage en innvandringspolitikk som fungerer, sier Paus.

Tidligere i høst spilte Paus på en solidaritetskonsert sammen med Jonas Fjeld, til støtte for 20 år gamle Mulu på Åmot i Buskerud. Han har bodd i Norge i fire år, men samtidig som han fikk beskjed om skoleplass, fikk han beskjed om at han kastes ut av landet.

- Jeg mener at disse papirløse barna er vårt ansvar som samfunn. Vi kan ikke snu oss bort fra det, og vi må ta dem til oss. Det er vår oppgave som medmennesker, sier Paus.

Engasjert

- Du har over lang tid engasjert deg for asylbarn, og deres vilkår i Norge. Hvorfor dette engasjementet?

- Jeg har barn selv, og det er ikke vanskelig å gjenkjenne mine egne barn i dem som blir kastet ut. Det er tilfeldig at vi er født i Norge, og har en brukbar økonomi. Skal vi bruke denne tilfeldigheten til å bli et dårlig menneske, spør Paus.

- Mange av disse som har kommet til Norge er velfungerende i sine miljøer. De er et motstykke til A- og B-gjengen. På konserten i Åmot kom rundt 700 mennesker for å støtte opp. Det sier litt om støtten fra nærmiljøet. Jeg deltok blant annet på et arrangement i Stavanger for en ung kurder som skulle sendes ut. Der gikk selv det lokale Frp inn for at han skulle bli, sier han.

For Maria er situasjonen den samme. Hun er norsk, men tilfeldighetene ville det slik at hun har kenyansk mor. En kvinne Norge ikke vil ha i landet. Og som mødre flest, vil hun ikke skilles fra datteren. I praksis blir da begge utvist fra landet.

- Vi er et av verdens rikeste og beste land. Og vi har plass. Hvorfor kan vi ikke da ta oss av dem som ikke har opplevd de samme tilfeldighetene som oss, sier Ole Paus.

Paus lurer på hvem disse menneskene er som sitter og bestemmer hvem som skal ut, og hvem som skal få bli.

- Har de ikke barn selv? Har de ingen de er glade i? Har de ingen kjærlighet? De burde møte menneskene før avgjørelsene. Å ta avgjørelsene på generell vurdering er barbarisk, sier han.

- Når man ser det lokale engasjementet når slike saker kommer opp, så deler ikke resten av Norge oppfatningen til dem som bestemmer, fortsetter han.

Rett før valget sendte Ole Paus, i samarbeid med en rekke organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp, et brev til alle de politiske partiene, og ba dem presisere hva de mener med «barnas beste-begrepet».

- Vi har ennå ikke fått svar fra noen. Jeg er spent på hva de vil svare, og det er alminnelig folkeskikk å gjøre det, sier Paus.

Venter i det uvisse

I Åmot sitter Mulu og hans norske familie og venter i det uvisse. Han skulle vært ute av landet 1. august, men saken skal nå opp i retten.

- Mulu har stilt seg for hogg og gått ut i avisene. Han er ferdig hvis han blir sendt tilbake. Han har gitt klar beskjed om at han vil ta sitt eget liv om han blir sendt ut av Norge, sier Torunn Bottegård, som 20-åringen bor hos.

Nå går han på skole i Hønefoss.

I motsetning til Maria, som bor i Oslo, har Mulu et helt lokalsamfunn i ryggen.

- Et lokalt engasjement betyr mye for saken. Det viser at han ikke bare er et papirløst nummer, men en ressurs på stedet han bor, sier Torunn Bottegård til Dagsavisen, og legger til.

- Han er vår. De får ikke komme og ta ham, slår hun fast.

tom.vestreng@dagsavisen.no