Innenriks

Gi meg navnet ditt, og jeg skal si deg i hvilket parti du hører hjemme

FrP er partiet for folk flest også om vi legger en alternativ målemetode til grunn. Men utfordreren FNB representerer velgermassen mye tydeligere.

Bilde 1 av 6

«What’s in a name?», spurte poeten.

Hva betyr et navn? Kan vi for eksempel bruke navnene til våre folkevalgte til å vurdere hvilket parti som best representerer befolkningen?

– Ja, mener Torleif Johnsen.

Han har gått gjennom alle navnene på de ni største partiene som stiller til valg i Oslo, og mener at oversikten hans gir tydelige indikasjoner på hvilke partier som har representanter som speiler befolkningssammensetningen på mest mulig «korrekt» vis.

Før vi avslører hvilket parti som har funnet den korrekte balansen mellom den norske Hvermannsen, innvandrere og eliter: En aldri så liten historietime.

Les også: Høytidsstemte og spøkefulle partiledere ved valgurnene på valgdagen

Folk flest

Folk flest i Norge heter Hansen, Johansen og Olsen. Eller Larsen, Andersen, Pedersen og Nilsen. På Statistisk sentralbyrås (SSB) liste over de vanligste etternavnene i Norge i 2018 må vi helt ned til 14. plass før vi finner et navn som ikke slutter på -sen (på plass 14 til 16 finner vi gode, beskrivende navn som Berg, Haugen og Hagen).

I denne sammenhengen er det disse -sen-navnene vi interesserer oss for. Navn som ender med de tre bokstavene, som er en omskriving av -sønn), tilhører typisk eiendomsløse familier i Norge. Bønder som eide egen jord tok navnet til gården, mens overklassen i Norge typisk hadde utenlandske navn.

Dermed kan vi slå fast at disse sen-navnene inngår i betegnelsen «folk flest» relativt mer enn andre etternavn. Dermed, argumenterer Torleif Johnsen, til daglig lærer i Oslo-skolen og på fritiden navn i politikken-forsker, vil andelen sen-navn på lista til et politisk parti kunne fortelle oss en god del om hvor mange «vanlige mennesker» som stiller til valg.

Navn som ender på -sen er den første av tre kategorien Johnsen bruker for å beregne representativiteten til partiene i Oslo.

Les også: Undersøkelse: Frp- og KrF-velgere tror mest på spøkelser

Innvandrere

En annen navnekategori som gir oss et tydelig inntrykk av et menneskes bakgrunn, er navn som kliner tydelig «utenlandsk», eller «ikke-norsk». Dette er den andre kategorien Johnsen opererer med. Dette grunngir han med at antallet ikke-norske navn i Oslo korresponderer godt med andelen oslofolk med innvandrerbakgrunn.

Her oppstår en liten utfordring med navn som Jenny Clemet von Tetzschner (Høyre) og Viktor Rakov Gjengaar (MDG). Begge politikerne er norske, Clemet von Tetzschner er sågar datter av en stortingsrepresentant (Michael Tetzschner, Høyre-mann på Stortinget) og en tidligere statsråd (Kristin Clemet, nå Civita-leder).

De er like fullt karakterisert som ikke-norske navn.

Det bodde 168.710 innvandrere og 54.133 norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til 2018. Det utgjør 33 prosent av det totale folketallet i hovedstaden.

… og alle de andre

Johnsens tredje og siste kategori er «andre navn», altså alle norske navn som ikke slutter på -sen. All den tid beregninger viser at opp mot 50 prosent av befolkningen hadde sen-navn i 1900, er kategorisering i «-sen» og «alle andre» logisk.

I 2017 hadde andelen -sen-navn sunket til 20,4 prosent av befolkningen, viser tallmateriale SSB har tatt ut for Johnsen.

###

Aps Raymond Johansen er en av «folk flest». foto: Mimsy Møller

Les også: Mandagens valg vil etterlate et politisk landskap som er mer fragmentert og polarisert enn før

Partiet for folk flest

Men dette avklart: Hvilket parti er det så som har best representativitet på listene sine i Oslo? Om vi bare ser på -sen-navn er det, ikke overraskende, Fremskrittspartiet som har flest av «folk flest» på listen sin, med 30 prosent.

Frp har med det en solid overrepresentasjon av folk flest på lista, faktisk. Som vi husker er det rundt 20 prosent av norske etternavn som slutter på -sen. Det samme gjelder for Oslo.

Også AP og MDG har en liten overrepresentasjon av folk flest, med henholdsvis 23 og 22 prosent -sen-navn. Det samme gjelder Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, men de kommer vi tilbake til mot slutten av artikkelen.

Samtlige av de andre partiene har færre vanlige folk på lista, om vi holder oss til de tre etternavnskategoriene, enn Oslos befolkning skulle tilsi.

Aller dårligst ut kommer Venstre. Bare tre prosent av partiets navn på lista i Oslo har -sen-navn.

– Venstre er klassepartiet framfor noen, sier Johnsen basert på sine funn.

Verken SV (16 prosent) eller Rødt (12 prosent) kommer så nære å representere vanlige folk som partienes arbeiderklasseretorikk skulle tilsi.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

… men ikke for alle

– Et klassisk folkeparti vil ha god representasjon av både sen-navn og ikke-norske navn, argumenterer Johnsen.

Og selv om Frp kommer godt ut hva kategorien «folk flest» angår, er det verre med den totale representasjonen. Bare 3 prosent av navnene på lista til Frp i Oslo er ikke-norske – soleklart lavest av partiene.

Her er det Arbeiderpartiet som kommer nærmest å være representativt: 26 prosent av navnene på Aps liste er ikke-norske. SV med 25 prosent og Rødt med 20 følger på de neste plassene.

Venstre er heller ikke representative her. Med sine 8 prosent ikke-norske navn havner de et stykke over Frp, men likevel nest lavest med god margin.

Venstre kommer dermed dårligst ut totalt sett – med til sammen 11 prosent av navnene på lista i kategoriene -sen-navn og ikke-norske navn.

I motsatt ende av skalaen kommer Ap. Om det er så som så med styringsevnen, er det lite å si på bredden hos den falmede ørnen: 49 prosent av navnene på Aps Oslo-liste er enten ikke-norske eller -sen-navn.

På plassene bak følger SV, med 41 prosent (16 prosent -sen-navn, 25 prosent ikke-norske) og MDG, med 37 prosent (22 prosent -sen-navn, 15 prosent ikke-norske).

Folkeaksjonen for folket?

Denne artikkelen har ikke vært helt sannferdig i gjennomgangen av tallene. Når journalisten har plassert SV og MDG på plassene bak Ap, er det faktisk feil. For et nytt parti sniker seg inn like bak Arbeiderpartiet.

Oslo  20190601.
Førstekandidat i Oslo, førstekandidat i Oslo, Bjørn Revil  (t.h.) og andre kandidat Cecilie Lyngby (nr. to f.h.) i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) demonstrerer ved bommen i Middelthunsgate lørdag. 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Bjørn Revil i FNB. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har en navneprofil på listene sin som minner om Aps. Ikke bare er 24 prosent av navnene på lista til FNB i Oslo -sen-navn – noe som i og for seg ikke er så overraskende. Partiet påberoper seg jo å tale for vanlige folk i kampen mot bommene, så den milde overrepresentasjonen av -sen-navn stemmer med profilen.

Mer overraskende er det kanskje at den sammen andelen på FNBs liste – 24 prosent – har ikke-norske navn. Med det klokker FNB inn en total på 48 prosent med ikke-norske navn og -sen-navn.

Det gjenstår å se hvor mange som stemmer på dem – men FNB stiller altså lister som gjenspeiler Oslos befolkning i langt større grad enn alle andre partier bortsett fra Ap.

Less også: Slik stemmer du

Mer fra Dagsavisen