Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er det to til tre måneders ventetid på all urologisk kirurgi på barn. Avdelingsleder Anja Løvvik og overlege Frode Steinar Nilsen ved Ahus er to av legene som har reservert seg mot å utføre rituell omskjæring. FOTO: ARNE OVE BERGO

Garanterer omskjæring

På tross av massiv motstand mot å omskjære guttebarn uten medisinsk begrunnelse, vil tilbudet bli landsomfattende om kort tid.


Av Nina Johnsrud og Marie Melgård

– Leger og fagforeninger som tidligere advarte mot den nye loven, har nå kapitulert.  Dagsavisen har forespurt de fire helseforetakene; Helse Sør-Øst , Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord. I alle helseforetakene  er det leger og helsepersonell på offentlige sykehus som har reservert seg mot å utføre inngrepet. I Helse Nord har samtlige leger reservert seg. Regionen vil løse problemet med å kjøpe tjenesten fra private klinikker – og helseforetak med ledig kapasitet. Som St. Olavs Hospital i Trondheim eller  Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet), som er de eneste sykehusene med  egne avdelinger for barnekirurgi.

Også ved St. Olavs Hospital har leger reservert seg mot inngrepet, men ikke så mange at det lovpålagte tilbudet står i fare. Ved Oslo Universitetssykehus anser man ikke reservasjonsproblematikken som relevant, og vil gi tilbudet til gutter over ett år i løpet av februar.

– Pålagt å tilby

– Det offentlige helsevesenet er pålagt å tilby rituell omskjæring. Tilbudet hos oss vil ikke fortrenge tilbudet til andre barn som har behov for kirurgi, forsikrer Øystein Drivenes, seksjonsleder for Barnekirurgi ved St. Olavs Hospital.

– Inntil i fjor hadde vi ventelister for barnekirurgi. Da tok vi noen vellykkede grep for å øke kapasiteten vår. Vi har ikke lenger ventelister her i Trondheim, sier Drivenes.

Drivenes understreker at det ikke er aktuelt å omskjære nyfødte. Kun narkose regnes som tilstrekkelig smertelindring for å utføre inngrepet, derfor er  aldersgrensen satt til ett år, sier Drivenes.

– Vi har ingen indikasjoner på at en nedre aldersgrense på ett år er et problem for den foreldregruppen til barna dette gjelder, i hovedsak muslimer.

– De vel fem jødiske guttene som fødes i Norge hvert år, vil ikke bli omskåret på offentlige sykehus. Jødene vil fortsette å bruke sine egne moheler – eller omskjærere – som gjør inngrepet den åttende dagen etter fødselen.

Bakerst i køen

Som Dagsavisen skrev onsdag har 13 av 15 urologer ved Akershus universitetssykehus (Ahus) skriftlig reservert seg mot å omskjære gutter  uten at det er medisinske indikasjoner.

Kun to urologer her har sagt seg villig til å tilby tjenesten – så fremt barnet er over ett år. Men sykehuset er svært presset på operasjonsstuer og har  i dag to til tre måneders ventetid på all urologisk kirurgi på barn.

– Omskjæring er ingen prioritert helseoppgave. Barn som trenger kirurgi av medisinske årsaker må komme først.  Vi opererer i dag 5-6 barn en dag hverannen uke. Det betyr at gutter som skal omskjæres på rituelt grunnlag kommer i tillegg, og må vente bakerst i køen, sier Anja Løvvik, avdelingsleder og spesialist i urologi ved Ahus.

Norske helsemyndigheter anslår at vel 2.000 gutter, i hovedsak barn av muslimske foreldre, ble omskåret i Norge før den nye loven ble vedtatt. Vel 10 prosent av Norges befolkning er aktuelle for henvisning til Ahus.

– Det betyr at et realistisk anslag på Ahus er 200 omskjæringer i året, sier Løvvik.

– Av sykehusene i Helse Sør-Øst er Sørlandet sykehus det eneste som vil tilby omskjæring av nyfødte – og da i lokalanestesi. Alle de andre sykehusene har satt en nedre grense på ett år, eller to år – og vil bruke narkose under operasjonen.

Les også: Leger nekter å omskjære gutter