Fyller opp tankene med matavfall

NES (Dagsavisen): - 20. desember tar vi imot den første grønne posen med matavfall fra Oslo. Totalt kan vi motta 50.000 tonn matavfall i året. Det skal vi omdanne til miljøvennlig drivstoff i form av biogass, til bruk i busser og andre kjøretøy, og næringsrik biogjødsel nok til 100 mellomstore gårdsbruk, forteller Nils Finn Lumholdt.

Han skal lede det Forskningsrådet omtaler som «verdens mest moderne biogassfabrikk», for Energigjenvinningsetaten (EGE) i Oslo kommune. Men Norges eneste biogassdirektør er han ikke.

Allerede finnes det et titall lignende biogassanlegg mer eller mindre basert på matavfall, fra Verdal i nord til Drammen i sør. Enkelte steder planlegges det utvidelser av disse anleggene, andre steder jobbes det med å få på plass helt nye anlegg.

- Med eksisterende biogassanlegg og det nye anlegget i Nes, vil vi komme opp i en samlet kapasitet på rundt 150.000 tonn matavfall. Denne mottaksmengden kan økes med ytterligere 500.000 tonn innen 2020, hvis det legges til rette for det, sier Henrik Lystad, assisterende direktør i Avfall Norge, organisasjonen for avfallsbransjen i Norge.

«End of waste»

Tåka ligger tett over Nes i det Dagsavisen svinger inn på området som huser EGEs nye biogassanlegg til godt over en halv milliard kroner. Så sent som i fjor lå det utrolig nok bare et gammelt søppeldeponi her. Nå dekker flere tusen kvadratmeter med høyreist fabrikk tomta. To stålgrå siloer strekker seg enda lenger opp mot himmelen. Arbeidskarer med hjelm og hendene fulle av verktøy, iler til og fra. Fortsatt gjenstår mye arbeid, men karene er i rute. Om ikke lenge vil trailer etter trailer med matavfall begynne å rulle inn på anlegget.

Brått dukker en svenskevits opp i journalistens hode. Den om svenskene som har begynt å samle på epleskrotter fordi de vil satse mer på kjernekraft. Men det er ikke lenger noen grunn til å le. I stedet er det på tide å begynne å tenke helt annerledes om det som blir liggende igjen på tallerkenen etter måltidet.

- «End of waste». Vi snakker ikke lenger om avfall. Vi snakker om ressurser, og bedre ressursutnyttelse enn det vi skal drive med her, er det nesten ikke mulig å tenke seg, sier Lumholdt.

Både for ham og hans kollega, kommunikasjonssjef Jannicke Gerner Bjerkås i EGE, ble 18. juni i år en merkedag. Fra den datoen har alle husstander i Oslo hatt mulighet til å putte matavfallet sitt i grønne plastposer.

- Målsettingen er 50 kilo matavfall per innbygger per år. Nå nærmer vi oss halvparten, forteller Bjerkås.

Før havnet matavfallet på fyllinga eller også ble det brent. Så begynte man å sende det til Sverige på store lastebiler, for å lage biogass av det der. Men denne sløsingen med ressurser blir det slutt på når Lumholdt trykker inn den grønne knappen som starter det veldige anlegget i Nes, om drøyt sju uker.

«Mekanisk ku»

- Denne fullautomatiske fabrikken vil fungere nærmest som en mekanisk ku, forteller Lumholdt.

- Vi putter mat inn i den ene enden, denne maten blir drøvtygd og gjennomgår mange ulike prosesser før den kommer ut som metan og gjødsel i den andre enden, utdyper han.

Men i motsetning til hos virkelige kuer vil ikke metanet bli sluppet ut i lufta, og møkka blir ikke liggende igjen der hvor kua måtte finne på å slippe den fra seg.

- Biogassproduksjonen vil gå i pluss. Når det gjelder biogjødselen er hovedmålsettingen å få til en miljømessig god avsetning på den. Planen er å selge gjødselen til bønder i en omkrets på to mil rundt fabrikken, forteller Bjerkås.

- Vi vil også selge ledig behandlingskapasitet til andre kommuner, storkjøkken og lignende, som har kildesortert matavfall å kvitte seg med, tilføyer hun.

Men så kan man lure da, på om prosjektet ikke har noen som helst ulemper. Vel, for deg og meg har det blitt dyrere. Renovasjonensavgiften i Oslo økte med 400 kroner da kildesorteringen av blant annet mat, ble innført.

I bransjeorganisasjonen Avfall Norge, er de ikke i tvil om at det vil være pengene verdt å satse videre på flere nye biogassanlegg.

- En forbløffende stor andel av norske privatbiler og yrkesbiler kan bli drevet med biogass hvis det legges til rette for slik produksjon. Vi snakker om 500.000 tonn matavfall som kan brukes i biogassproduksjonen i løpet av få år. I tillegg har regjeringen ganske ambisiøse målsettinger for husdyrgjødsel. Tanken er at 30 prosent av den skal gå til biogassproduksjon. Det vil ikke bare gi energi, men vil også være et fornuftig klimatiltak, sier assisterende direktør Henrik Lystad.

Målsettingen til politikerne i Oslo, er at biogassanlegget i Nes skal være med på å bidra til 50 prosent reduksjon i Oslo kommunes utslipp av klimagasser innen 2030.

tor.sandberg@dagsavisen.no