Regjeringens forslag til ny bemanningsnorm har ført til et barnehageopprør over hele landet. Ansatte og foreldre krever høyere bemanning. Barnehageeierne mener staten må legge penger på bordet hvis de skal greie å oppfylle kravene.

Full splid om finansieringen av flere ansatte i barnehagene

Kommune-Norge raser over manglende finansiering av den nye bemanningsnormen i barnehagene. Barnehagebyråden i Bergen varsler kutt i andre velferdstjenester hvis staten ikke legger penger på bordet.

 

– Det kan synes som om staten har regnet ut fra en hensikt om å maksimere politisk gevinst til lavest mulig kostnad på nasjonalt plan, og overlater inndekningen – til en viss grad – til lokalpolitikerne, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i Kommunesektorens organisasjon (KS).

I går var det høring i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om den varslede bemanningsnormen i barnehagene. For første gang skal en minimumsbemanning i barnehagene lovfestes. Alle partier og de fleste i barnehagesektoren er positive til normen, men de siste ukene har det likevel bygget seg opp et stort opprør mot regjeringens forslag. Flere hundre barnehageansatte og mange tusen foreldre har engasjert seg i ulike Facebook-grupper. De mener bemanningen det legges opp til er altfor lav, og krever blant annet at bemanningskravene må gjelde hele dagen. Barnehageeierne protesterer mot manglende finansiering.

Les også: Vil vekke foreldre gjennom stor Facebook-aksjon

– Går ut over skole og helse

Under høringen la Eide fra KS fram beregninger som viser at bemanningsnormen vil være underfinansiert med nær én milliard kroner i 2020/2021.

– Noen kommuner har kanskje såpass grei økonomi at de eksempelvis kan droppe å sette av penger til investeringer, eller hente penger fra ulike fond. Men andre må hente penger fra andre deler av tjenestetilbudet. Når det skal brukes mer penger på barnehage, betyr det mindre penger til andre ting, sier Eide.

Pål Hafstad Thorsen (Ap), byråd for barnehage, skole og idrett i Bergen, holdt innlegg under høringen i går. Han har vært en varm tilhenger av en lovfestet bemanningsnorm i mange år, men i går hamret han løs mot regjeringens forslag.

– Departementet mener at finansieringen er innfridd på nasjonalt nivå, men det er ikke bevilget en eneste krone til kommunene. I Bergen trenger vi 160 millioner kroner for å oppfylle kravene i den nye normen. Hvis ikke staten kommer på banen, må vi kutte i andre tjenester som skole, helse og omsorg. Så enkelt er det. Konsekvensene kan bli store. I tillegg blir vi nødt til å rokere på ansatte og opprette flere deltidsstillinger.

Ifølge Thorsen er bemanningsnormen blitt den største budsjettmessige bekymringen i kommunen. Byråden mener at regjeringens forslag til bemanningsnorm kan føre til at det blir færre barnehageplasser.

– Ja, vi advarer mot at denne lovfestingen uten finansiering kan føre til at man reduserer barnetallet i stedet for å øke bemanningen.

Han forventer at Arbeiderpartiet tar tak i saken og får med seg opposisjonen på å endre regjeringens forslag.

– Vi må lytte til barnehagesektoren. Tilbakemeldingen er klar: Reformen må fullfinansieres.

Thorsen sier han er inspirert av de barnehageansatte og foreldrene som har startet et barnehageopprør.

– Jeg kommer til å ta initiativ til et lokalpolitisk barnehageopprør i Arbeiderpartiet. Foreldre og ansatte har kommet med sterke og gode poenger. Jeg støtter deres krav om at bemanningsnormen må gjelde hele dagen. Målet med normen må være at kvaliteten blir bedre. Regjeringen har lagt seg på et bemanningsnivå som til en viss grad allerede er innfridd. Det virker som de har håpet på at de kunne innføre en reform innenfor de gitte økonomiske rammene. Slik den står i dag, vil jeg kalle den en form for skinnreform, sier Thorsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kommunalt ansvar

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde, som sitter i utdanningskomiteen og deltok under torsdagens høring, forsvarer finansieringen.

– Vi har finansiert denne normen på lik linje som alle andre tjenester i kommunal sektor. Det er mange kommuner som de siste årene har gjort veldig mye for å øke grunnbemanningen i barnehagene. Spørsmålet er da om de skal bli straffet for å ha gjort den jobben. Jeg mener det blir feil. Så utgangspunktet her er at dette er i tråd med hvordan man alltid har beregnet nye oppgaver for kommunene.

– Men det er generelt. De konkrete tilbakemeldingene i denne saken er at underfinansieringen vil skape problemer. Er da ditt svar: Dette er det kommunene får?

– Kommunene har fått over 400 millioner kroner mer i rammetilskudd for å finansiere pedagognormen. I tillegg til – og det må understrekes – har kommunesektoren fått 4 milliarder mer i frie inntekter, der 200 millioner i årets budsjett er begrunnet med at det skal satses på tidlig innsats. Så det har vært en betydelig styrking av kommunenes økonomi som de også kan bruke på denne normen, sier Tybring-Gjedde.

Åshild Bruun-Gundersen, som sitter i utdanningskomiteen for Frp, er enig med Tybring-Gjedde.

– Barnehageeierne og kommunene står fritt til å prioritere høyere bemanning hvis de ønsker det. De kommunene som har lav bemanning i dag, har brukt for lite penger på barnehager. Når det gjelder finansieringen, så kommer flere private barnehager litt skjevt ut og det må vi se nærmere på.

 

Bemanningsnormen

* Fra 1. august må alle norske barnehager oppfylle et minimumskrav til antall ansatte.

* Regjeringen foreslår at det lovfestes et krav om minimum én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år. I tillegg skjerpes pedagognormen.

* Lovproposisjonen skal behandles på Stortinget før sommerferien.

* I regjeringens forslag stilles ingen krav om at bemanningsnormen skal gjelde hele dagen, som har vært et krav fra Utdanningsforbundet.

* 97 av 126 høringssvar fra kommunene setter fullfinansiering av pedagog- og bemanningsnorm som forutsetning for støtte til forslaget.