Frykter svekket giftkontroll

Bakgrunnen for bekymringen vedrørende disse giftekspertene er:

* Den pågående nedbemanningen i Folkehelseinstituttet (FHI).

* Det som oppfattes som en svekkelse av utdanningstilbudet innen humantoksikologi, læren om hvordan fremmedstoffer som gift påvirker mennesker.

* Endringer i forskningsfinansieringen på området.

Les også: Vil reversere kutt i Folkehelseinstituttet

– Har sluttet

– Det har vært sju-åtte stykker som har sluttet i avdelingen som blant annet tester for miljøgifter i mat, vann og luft, og for helsefarlige kjemikalier i industrielle produkter, bare i løpet av det siste året. Inkludert er fire stykker som måtte gå på grunn av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt, opplyser Marc Gayorfar, leder av Norsk Tjenestemannslag i FHI.

– Konsekvensen kan bli hundrevis av produkter i framtiden, som ikke er testet godt nok fordi det ikke lenger finnes nødvendig kompetanse og tilstrekkelig med ressurser, fortsetter han.

Tim Hofer, en av forskerne ved avdeling for toksikologi og risiko i FHI, tror mangelen på kompetanse kan oppstå i løpet av få år.

– Allerede om fem til ti år kan man bli nødt til å gå til utlandet for å finne kompetente humantoksikologer, sier Hofer.

– Stor fare

Giftekspertene i FHI leter etter skadelige stoffer både i kosmetikk, grønnsaker og mange andre produkter. Blant stoffene det foretas tester for, er bromerte flammehemmere, nevner Gayorfar. Ifølge Miljødirektoratet kan de gi alvorlige helseskader som kreft, redusert fruktbarhet, fosterskade og nerveskade.

– Arbeidet som utføres ved FHI er kjempeviktig med tanke på alle kjemikaliene befolkningen blir utsatt for, og de nye kjemikaliene som kommer til nærmest hver dag. Vi må ha kontroll over mulige helseeffekter og jobbe etter føre var-prinsippet, sier toksikolog og molekylærbiolog Kristine Bjerve Gützkow.

Også Hubert Dirven er bekymret, i kraft av sin rolle som leder av seksjon for toksikologi i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSFT).

– Det er svært uheldig at Folkehelseinstituttet ikke prioriterer humantoksikologi som fagområde og at fagfeltet ikke er skjermet fra nedbemanningen. Det er en stor fare for at rekrutteringen til fagfeltet stopper opp, mener han.

I et brev som ble sendt til Helse- og omsorgsdepartementet og en rekke andre departementer tidligere i år, advarer NSFT på det sterkeste mot utviklingen innenfor fagområdet. Her heter det blant annet:

* «De siste årene er utdanningen innen humantoksikologi blitt svekket.»

* «Situasjonen knyttet til humantoksikologisk kompetanse er svært bekymringsfull, da det har foregått en gradvis svekking de senere årene.»

* Universitetet i Oslo og NTNU er de to nasjonale utdanningsinstitusjonene for humantoksikologer, mens FHI er deres praktiske opplæringssted. Ved UiO er det «ingen av de ansatte som forsker aktivt innen humantoksikologi». Ved NTNU «har antall faste vitenskapelige stillinger innen humantoksikologi blitt redusert fra tre til én.»

* NSFT påpeker videre at «verken toksikologi eller humantoksikologi er omtalt med ett eneste ord» i Forskningsrådets helseforskningsprogram «Bedre helse og livskvalitet», som ble igangsatt i fjor, mens tidligere programmer var til «stor nytte» for feltet miljømedisin.

Les også: Må gå fra jobben hun er glad i

– Kan forsvinne

NSFT konkluderer med at «dersom det ikke sikres midler til humantoksikologisk forskning og utdanning, står humantoksikologien i Norge i fare for å forsvinne helt som eget fagfelt».

– Hva slags reaksjoner har dere fått på dette brevet?

– Vi har ikke fått mange tilbakemeldinger på brevet. Forskningsrådet har sagt til meg at de er klar over situasjonen, svarer Dirven.

Overfor Dagsavisen henviser Forskningsrådet til uttalelser som divisjonsdirektør Jesper Simonsen har kommet med til Dagens Medisin.

– Vi har forståelse for forskernes bekymringer, men mener ikke at løsningen er å ha et eget, øremerket program til eksperimentell toksikologi i Forskningsrådet, uttalte han blant annet tidligere i år.

Det har ikke lyktes Dagsavisen å få kommentarer fra UiO og NTNU.

Dagsavisen har flere ganger tidligere omtalt den pågående nedbemanningen ved FHI. På grunn av regjeringens gjentatte budsjettkutt må opp til hver femte ansatte gå. En konsekvens av dette er også nedleggelsen av enheten for dyreforsøk.

– Det er et stort tap for humantoksikologimiljøet i Norge at dyrestallen ved FHI blir nedlagt, mener Dirven.

– I dag er det ikke mulig å drive med humantoksikologisk forskning uten dyremodeller, utdyper Gayorfar.

– Når det ikke kan gjøres hos oss fordi dyreforsøksenheten er nedlagt, må det gjøres eksternt, noe som blir mye dyrere. Det vil føre til at slik forskning oftere kan bortfalle fordi vi ikke har råd til det lenger, fortsetter han.

Les også: Slik rammer helsekuttene

FHI: – En pålagt nedbemanning

– Vi har måttet nedbemanne innen fagområder som er viktige.

Det erkjenner Geir Bukholm, områdedirektør for smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet (FHI), overfor Dagsavisen.

– Pålagt

Han forklarer nedbemanningen som blant annet har rammet giftekspertene, på følgende måte:

– I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 er vi pålagt en nedbemanning i Folkehelseinstituttet fra regjeringens side.

Om bekymringen som Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi uttrykker på grunn av dette, har Bukholm følgende å si.

– Vi mener i likhet med Dirven og NSFT at human toksikologi bør videreutvikles i Norge. FHI vil bidra til å utvikle dette faget i samarbeid med andre miljøer i Norge.

Bukholm håper at andre nå kan begynne å utføre oppgaver som FHI selv så langt har tatt hånd om.

– Vi vil fortsatt kunne ha behov for forsøksdyr i vårt arbeid, men vi kan ivareta dette på en god måte uten å drive egen dyrestall. Prioriteringer av fagområder er gjort i dialog med våre tillitsvalgte. Vi vil i denne prosessen fortsette å vurdere hvilke oppgaver som må utføres av oss og hva som kan løses av andre fagmiljøer utenfor vårt institutt, sier Bukholm.

– Løpende vurdering

Dagsavisen har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om de deler bekymringen til NSFT og FHI-tillitsvalgt Marc Gayorfar. Statssekretær Frode G. Hestnes (Frp) svarer følgende i en epost:

– Vi har merket oss at NSFT er bekymret for at det over tid utdannes for få  humantoksikologer. I hvilken grad vi utdanner nok humantoksikologer er det i stor grad opp til utdanningsinstitusjonene å vurdere, men generelt mener jeg det er viktig at vi nasjonalt også har god fagkompetanse på dette. Folkehelseinstituttet er en av flere institusjoner med kompetanse innen dette feltet. De må, som på andre områder, gjøre en løpende vurdering av hvilken kompetanse de trenger for å ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte.