Innenriks

Frykter russisk kollaps

Den norske krona faller i kurs, men nedgangen er ingenting i forhold til den russiske rubelen. Omfanget av den gryende økonomiske krisen begynner nå å nå ut til det russiske folket.

I økende omfang haster russerne til vekslekontorene med sparepengene sine. For mange ligger finanskrisen i 1998 ferskt i minne. Så langt har landets statlig kontrollerte medier lagt lokk på panikktilstandene gjennom å fortelle så lite om situasjonen som mulig. De få medierapportene som har kommet ut, har fokusert på å forsikre befolkningen om at «alt er under kontroll». Nå begynner medienes fasade å slå sprekker.

- Jeg tok ut noe av pensjonen min og ønsker å veksle den i dollar, sier pensjonisten Galina til avisen Financial Times i Moskva.

- Ingen vet hva som skjer. Vi er alle redde for at valutaen skal fortsette å falle.

 

Verste på 16 år

Etter at sentralbanken satte opp renta med 6,5 prosentpoeng til 17 prosent, nådde dollarprisen tirsdag en foreløpig topp. Da måtte man ut med 79 rubler for én dollar, en stigning på 21 fra tidligere samme dag og det verste fallet i verdi i løpet av én dag siden den ødeleggende finanskrisen i 1998.

På gatene i Moskva reagerer folk forskjellig på det dramatiske rentespranget.

- USA har innført sanksjoner mot oss, det er nok der problemene kommer fra. Jeg er overhodet ikke bekymret. Det som skjer, det skjer uansett, mener en moskovitt BBC har snakket med, mens en annen anklager myndighetene for å ha ranet ham to ganger.

- Mine foreldres pensjoner er blitt halvert, og jeg har heller ikke fått noen lønnsøkning for å holde tritt med prisene. Jeg er blitt dobbelt så fattig.

I går valgte teknologigiganten Apple å stanse alt nettsalg av sine produkter i Russland. De begrunner avgjørelsen med at valutakursen er for flyktig til at man kan sette priser på produktene. Også andre aktører sliter med prisreguleringen, deriblant IKEA, som opplever stor pågang fra kjøprelystne russere.

 

Avdramatiserer

Samtidig som EU-kommisjonen i går uttrykte sin bekymring for den økonomiske utviklingen i Russland, forsøkte statsminister Dmitrij Medvedev å avdramatisere situasjonen.

- Russland har nok av valutaressurser til å komme seg gjennom problemene, sa statsministeren til russiske medier.

Professor ved Higher School of Economics (HSE) i Moskva, Natalia V. Akindinova, er uenig med Medvedev i at Russland har de finansielle musklene til å komme seg ut av uføret. Til New York Times sier hun at Russland nå opplever en økonomisk krise.

- Vi ser en skarp devaluering av rubelen på et tidspunkt hvor sentralbanken, i motsetning til under tidligere kriser, ikke sitter på de samme pengereservene til å kunne påvirke markedet, sa Akindinova.

 

Mangler tillit

Sentralbanken meddelte at omtrent 80 milliarder er blitt brukt i forsøk på å støtte opp under den fallende rubelen. Til tross for dette har valutaen tapt over halvparten av sin verdi mot dollaren siden januar. Hovedårsakene til nedgangen er billigere olje og vestlige sanksjoner som følge av Russlands intervensjon i Ukraina. Som følge av de feilslåtte forsøkene på å stanse rubelens synkende verdi, har sentralbanken ofret mye av sin kredibilitet, mener økonom Sergei Guriev.

- Markedet stoler ikke lenger på sentralbanken. Situasjonen forandrer seg hver time, sier Guriev til BBC.

Tidligere sentralbanksjef Sergey Aleksasjenko mener dagens situasjon er mer kompleks enn den var i 1998.

- Det var en enormt smertefull tid, men man visste i alle fall hvilke feil man hadde gjort og regjeringen visste hvordan man kunne rette dem opp, sier Aleksasjenko til BBC.

Mer fra Dagsavisen