Frykter dårligere og farligere veier

I fjor vedtok Stortinget å redusere antallet fylker fra 19 til 11. Et enstemmig Storting vedtok også å overføre den regionale veiadministrasjonen fra Statens vegvesen til fylkene.

En utredning av hva en slik overføring av oppgaver vil medføre, kom først etterpå, i form av en rapport fra Statens vegvesen. Den fikk navnet «Fra sams og samling», og vurderer konsekvensene av reformen slik:

«Det er vanskelig å se at de mulige positive virkningene ved overføring av vegadministrasjon vil veie opp for risikoen for varige økte kostnader, kompetansetap og redusert kvalitet».

– Vi forholder oss til det som er bestemt politisk. Men vi har sagt at vi mener dagens ordning er bedre enn den ordningen som ble foreslått, sier Torbjørn Naimak, regionvegsjef i Statens vegvesen, til Dagsavisen.

Frykter dårligere kvalitet

Flere aktører i veisektoren frykter nå hva som vil skje når fylkene overtar regional veiadministrasjon.

– Rapporten fra Statens vegvesen synliggjør at å overføre disse oppgavene til fylkene ikke vil ha nevneverdige positive konsekvenser. NLF frykter resultatet vil bli dårligere kvalitet til høyere kostnad, sier Geir Mo, leder i Norsk Lastebileier-Forbund.

– Vi frykter at arbeidet med trafikksikkerhet på et strategisk overordnet plan vil bli skadelidende. Det kan også medføre dårligere løsninger på fylkesveiene. Dette er ikke akseptabelt, særlig når risikoen for å bli drept eller hardt skadet er 67 prosent høyere på en fylkesvei sammenlignet med en riksvei, legger han til.

I sitt høringssvar minner Opplysningsrådet for Veitrafikken om at Statens vegvesen har gjort Norge til verdens mest trafikksikre land. Også Karin Yrvin, fagsjef i Opplysningsrådet for Veitrafikken, frykter dyrere og dårligere løsninger. Hun er kritisk til hvordan beslutningen har blitt fattet.

– Her har Stortinget vedtatt en endring, og så kommer utredningen etterpå. Den viser attpåtil at dette kan føre til økte kostnader og redusert kvalitet, sier Yrvin, og legger til:

– Trafikksikkerhet har heller ikke vært drøftet i dette forslaget. Det er Statens vegvesen sitt sektoransvar. Vi er usikre på hvordan disse endringene vil slå ut, sier hun.

«Alt annet enn enklere»

Torbjørn Naimak påpeker at det på veifeltet finnes flere svært små faggrupper i Norge.

– Hvis hvert fylke skal ha ansvar for veiadministrasjon selv, vil det bli behov for å bygge opp nødvendig kompetanse. Og det vil koste, sier Torbjørn Naimak.

Han får støtte fra Alf Edvard Masternes, som mener endringen fremstår som «alt annet enn en forenkling».

– Sams veiadministrasjon er en unik organisering. Her kan du med én eier låne tjenester av hverandre, uavhengig av hvilken region du tilhører. Vi tror en oppsplitting vil føre til mer byråkrati, sier han.

Også Masternes mener at veifagmiljøet i Norge er så smalt at det bør ligge under færrest mulig eiere.

– Å splitte opp fagmiljøene skader fagmiljøene, og vi kan miste mye kompetanse, sier Masternes.

Han tviler på at alle fylkeskommuner greier å bygge opp et miljø som ivaretar bygging, drift og forvaltning av vegnett alene, og tror endringene kan føre til mer konsulentbruk.

Masternes forteller om stor usikkerhet og fortvilelse blant ansatte i Statens vegvesen.

– Folk begynner å miste motivasjonen, og vi kan få kompetanseflukt allerede nå. Vi er i en kritisk fase nå og fram mot 2020. Usikkerheten sprer seg, og da begynner folk å se seg om etter nye jobber, sier Masternes.

Ser lyst på framtida

– Reformen skal styrke fylkenes styring over egne veier. Mange fylker opplever at de er veieiere, men ikke har tilstrekkelig sterkt fagmiljø til å styre som eier. Her må vi finne balansen slik at fylkene styrkes, uten at vi svekker små fagmiljø som bør kunne stå til disposisjon ved veiprosjekter over hele landet, både riksveier og fylkesveier, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

Han legger til at det er naturlig at berørte parter gir uttrykk for synspunkt om hva de mener er viktig i en pågående prosess.

– Jeg er enig i poengene som fremmes – vi må opprettholde trafikksikkerheten, unngå å miste viktige fagmiljø, og unngå mer byråkrati. Dette ligger til grunn for regjeringens arbeid, sier Solvik-Olsen, som mener regjeringens veisatsingen så langt gir grunn til å se lyst på framtida.

– Reformer i Statens vegvesen og opprettelse av Nye Veier gir oss mer vei for pengene. Selv om oppdragsmengden går opp, så går totalt antall ansatte i Statens vegvesen og Nye Veier nå ned, uten at konsulentbruken øker. Det tyder på at vi får til mindre byråkrati, sier Solvik-Olsen.

Han legger til at saken fortsatt er til vurdering, og at det ikke foreligger noen konklusjoner.