Søskenflokken på fire har bodd i Norge siden 2007, men har fått endelig avslag på asylsøknaden. De og 450 barn venter i spenning på stortingsmeldingen «Barn på flukt». Foran fra venstre: Friat (12) og Selam (15). Bak fra venstre: Ilem (19) og Mikele (18). FOTO: ARNE OVE BERGO

Frp vil gi asylbarna ny sjanse

Ap mener de 450 asylbarna som er vokst opp i Norge, skal kastes ut. Men Frp mener ­asylsøknadene til disse barna bør få en ny vurdering.

- Det er vondt å se unger som ikke har det godt. Hvis du ikke blir berørt av det, er du rimelig følelseskald, for å si det sånn, sier Morten Ørsal Johansen, stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet.

Lørdag skrev Dagsavisen om 30 av de rundt 450 papirløse barna som har bodd i Norge i tre år eller mer og som har fått endelig avslag på asylsøknaden. Flere av dem er født her og har bodd hele livet i Norge.

SV har lenge vært klar på at disse barna og deres familier bør få opphold og mulighet til å skape seg en framtid i Norge. Men mandag gjorde regjeringen det nok en gang klart at den forventer at de 450 barna og deres familier aksepterer utvisningsvedtakene og forlater Norge.

 

Ny vurdering

Justisminister Grete Faremo (Ap) avviste i Dagsavisen at sakene blir stilt i bero fram til stortingsmeldingen er klar, hvilket betyr at barna når som helst kan tvangsreturneres, så sant det er til land Norge har returavtale med.

Frps Morten Ørsal Johansen mener derimot at de 450 barna må få en ny sjanse til å prøve sin sak, sett i lys av at de har vært i landet i så mange år.

- Utlendingsforvaltningen bør gjøre en ny vurdering av hvert enkelt tilfelle, så får man se hva resultatet blir. Det er fullt mulig å vise skjønn og ta hensyn til unger og deres situasjon, sier Johansen til Dagsavisen.

I hjemfylket Oppland har han selv engasjert seg i saken til en 18 år gammel gutt som kom til Norge fra Kosovo som 13-åring. Han har fått avslag på søknaden om opphold, men Johansen mener han bør få bli.

 

Ikke amnesti

- Det er et par saker jeg har fått innblikk i der det bør være mulig å gi oppholdstillatelse, slik jeg ser det. Men jeg har også sett saker der jeg har sagt «glem det», sier Johansen.

Han understreker derfor at forslaget om en ny vurdering av sakene til de 450 barna ikke betyr at han går inn for et kollektivt amnesti for denne gruppen.

- Nei, det er utlendingsforvaltningens ansvar å bruke skjønnet innenfor lovgivningen, uten at jeg kan si at det betyr opphold for de 450, sier Johansen.

 

Mer engasjement

KrF-leder Knut Arild Hareide oppfordrer justisminister Faremo til å stille sakene til de 450 barna i bero fram til stortingsmeldingen «Barn på flukt» legges fram.

- Stortingsmeldingen har vært utsatt mange ganger. Disse barna bør få lov til å bli til vi har avklart politikken på dette området, sier Hareide.

Det er først og fremst statssekretær Pål Lønseth som har uttalt seg om de papirløse barna. Hareide etterlyser en mer engasjert justisminister på dette feltet.

- Grete Faremo er en dyktig politiker, men hun har helt klart ikke prioritert disse sakene, sier Hareide som i likhet med Frps Johansen understreker at han ikke kan gå inn i 450 enkeltsaker og konkludere med hva utfallet bør bli.

- Men i det jeg sier ligger det at flere av disse barna bør få bli, sier Hareide.

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) sier at han avventer stortingsmeldingen «Barn på flukt».

- Jeg har merket meg at UDI har påpekt at sider ved regelverket er for stramt, men vi kan heller ikke åpne opp for et regime der foreldre får opphold ved å skyve barn foran seg, sier Tetzschner.

Sps stortingsrepresentant Heidi Greni sier hun ikke har landet på et fast standpunkt.

Guri Melby, sentralstyremedlem i Venstre, mener regjeringens behandling av asylbarna er inhuman.

- Det er ikke sikkert at alle bør få en blankofullmakt til å bli, men helt sikkert flere enn i dag. Det virker som om regjeringen konsekvent lar innvandringspolitiske hensyn telle mer enn hensynet til barna, sier Melby.

sturla.hanssen@dagsavisen.no