Frp-topp vil ikke gi pensjon fra første krone – med mindre NHO sier ja

Erlend Wiborg er enig i prinsippet om pensjon fra første krone. Men mener Stortinget ikke kan overprøve sentrale tariffoppgjør.

 

Av: Helge Rønning BirkelundFriFagbevegelse.no

– Dette er en sak mellom partene i arbeidslivet. I tariffoppgjørene blir partene enige om en total lønnspakke. Pensjon er etterbetalt lønn. Det blir galt for meg å mene at Stortinget skal gå inn å endre på et fremforhandlet tariffoppgjør, sier Erlend Wiborg (Frp) til FriFagbevegelse.no.

– Men jeg er enig i selve utgangspunktet. Alle arbeidstakere burde opptjene pensjon fra første krone, legger han til.

LES OGSÅ: NHO synes det er nedslående at SV og Ap nå tar kampen om pensjon fra første krone til Stortinget: – Ap undergraver trepartssamarbeidet

La fram forslag

Før Stortinget tok sommerferie la Arbeiderpartiet og SV fram et representantforslag om nettopp pensjon fra første krone.

De inviterte Stortinget til å be regjeringen snarest fremme forslag om å innføre individuell pensjonskonto.

I tillegg innebærer forslaget lovendringer for pensjonsordningene i privat sektor som sikrer at:

• pensjonsopptjening starter fra første krone man får i lønn

• det gis medlemskap i pensjonsordning også for lavere stillingsandeler enn 20 prosent

• det gis medlemskap i pensjonsordning også for arbeidstaker under 20 år

• det gis pensjon ved fratreden også for arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder

• Fire endringer som kan gi én million nordmenn bedre pensjon, hvis venstresida får flertall

LES OGSÅ: LO beskylder NHO for å tale med to tunger: – NHO må bestemme seg for hva de mener

Forslag på høring

Spørsmålet har sin bakgrunn fra meklingen mellom NHO og LO i 2016. Partene ble enige om å ta kontakt med statsministeren for å modernisere pensjonsordningen i privat sektor.

En arbeidsgruppe ble nedsatt. Denne arbeidsgruppen utredet spørsmålene om pensjon fra første krone.

Regjeringen har igjen sendt på høring forslag om en individuell pensjonskonto, men ikke forslaget om pensjon fra første krone.

Høringen begrenser seg til forslaget om å gi arbeidstakere med mindre enn 12 måneders arbeidsforhold rett til pensjon.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Problematisk

Spørsmålet dukket igjen opp ved vårens tariffoppgjør, men NHO nektet plent å diskutere dette spørsmålet.

Derfor har LO jobbet for at spørsmålet skal få en politisk behandling i Stortinget, og det får de gjennom forslaget fra Ap og SV.

Erlend Wiborg mener altså at spørsmålet ikke har noe på Stortinget å gjøre.

– Utgangspunktet med hele lønnssystemet i Norge baserer seg på forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Da velgere partene hva man prioriterer. Jeg synes det er problematisk at Stortinget skal overprøve hva partene er blitt enige om i lønnsforhandlingene, mener Wiborg.

Pris: To milliarder

For staten innebærer forslaget nærmest ingen utgifter.

For bedrifter som ikke praktiserer pensjon fra første krone, viser utregninger som FriFagbevegelse.no har foretatt at en slik reform kun vil koste bedriftene to milliarder kroner.

Forutsetningene er at bedriftene bruker minstepålagt sats – det vil si to prosent av det som i dag er 1G – nærmere 97.000 kroner. Og at det er en million arbeidstakere som det gjelder.

Lønns- og pensjonskostnadene vil økes med 0,4 prosent hvis man lovfester rett til pensjon fra første krone. Hvis det innføres som en lov, vil det også gjelde samtlige bedrifter – og dermed ikke gi noen konkurranseulempe for organiserte bedrifter.

En million mangler

Ifølge tall fra Finans Norge var det i 2017 i overkant av 1,4 millioner mennesker som var omfattet av en tjenestepensjonsordning i privat sektor.

Disse fordeler seg mellom tre ordninger, hvor 100.000 hadde en ytelsesbasert ordning, 13.000 hadde hybridpensjon, mens over 90 prosent altså hadde en innskuddsordning.

De som er omfattet av en ytelsesordning og hybridpensjon, har allerede opptjening fra første krone.

Innskuddspensjonsordningene varierer mellom bedrifter og mellom bransjer. 40 prosent av de som har innskuddspensjon har lovens laveste sats på to prosent. Bedriftene som setter av mer til tjenestepensjon enn OTP, sparer i en langt større grad inn til tjenestepensjon fra første krone.

Samlet mangler 75 prosent av de med innskuddspensjonsordning opptjening fra første krone. Av alle arbeidstakere som i dag har en tjenestepensjonsordning i privat sektor, utgjør de som mangler opptjening fra første krone hele 69 prosent, eller litt over en million arbeidstakere.

LES OGSÅ: – Fortsatt et hav mellom oss. Det sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen etter forsoningsmøte med Siv Jensen

– Tariffoppgjør koster

– Ved å innføre dette gjennom tarifforhandlinger, vil bare bedrifter som er medlem av en arbeidsgiverforening måtte betale økte pensjonskostnader som følge av en slik endring. Dette ville gi en konkurranseulempe for organiserte bedrifter?

– Tariffoppgjør kan bli dyre for de som har det, med unntak av det som er allmenngjort. Arbeidsgivere og arbeidstakere må gi og ta. Da må man prioritere. Jeg synes det er problematisk å lovfeste dette. Den ene parten kan ikke gå bort et standpunkt i bytte for et annet etter at enigheten er oppnådd, mener Wiborg.

Onsdag ettermiddag drøftet Erlend Wiborg og Frp-leder Siv Jensen mange viktige saker i et møte med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Han syntes møtet var veldig nyttig.

– Poenget med møtet var å høre hverandres synspunkter på viktige utfordringer. Begge parter tok opp flere saker. Vi hørte hva LO sa og de hørte oss. Det var et veldig nyttig møte, sier Wiborg, som er arbeids- og sosialpolitisk talsperson for Frp. Og gjennom det også pensjonspolitisk talsperson.

– Jeg har veldig god kontakt med de fleste fagforeninger og hovedsammenslutninger. Jeg håper også å få god kontakt med LO, sier han.