Flere voldsdømte svenske nynazister deltok da Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerte i Kristiansand.

– Frp ga mindre høyreekstrem vold

Frp og en åpen innvandringsdebatt er viktige årsaker til at Norge har lite høyreekstrem vold. Det motsatte er tilfelle i Sverige, ifølge ny forskning.

 

Frps relativt høye oppslutning og en åpen innvandringsdebatt har gjort det vanskeligere for den ekstreme høyresiden å mobilisere i Norge, sier Jacob Ravndal, forsker ved Senter for ekstremismeforskning, C Rex, ved Universitetet i Oslo.

I sin ferske doktorgradsavhandling har Ravndal kartlagt terrorangrep og de mest alvorlige voldshendelsene begått av høyreekstremister i 18 vesteuropeiske land mellom 1990 og 2015. Det har blitt færre terrorangrep og alvorlige voldshendelser, ifølge forskeren.

– Land der høyrepopulistiske eller høyreradikale partier over lengre tid har hatt en høy oppslutning på over ti prosent, har som regel ikke opplevd en høy grad av høyreekstrem vold, sier han til Dagsavisen.

Dette sa PST i 2015: Prioriterer islamister over høyreekstreme

– Slående

Risikoen for høyreekstrem vold øker når man har en kombinasjon av høy innvandring, lav oppslutning til innvandringskritiske partier og få kanaler for innvandringskritikk, der ytterliggående aktører får selge inn sin innvandringskritiske fortelling, ifølge forskeren.

Ravndal trekker fram Sverige, Tyskland og Storbritannia som eksempler på dette. Sverige har hatt flere episoder med alvorlig høyreekstrem vold enn Norge, Danmark og Finland til sammen, sier han.

– Det er slående å se hvordan Danmark, Norge og Sveits ikke har hatt et veldig høyt nivå av høyreekstrem vold i samme periode. Her er det en mer åpen innvandringskritisk debatt, sier Ravndal.

– Sverige har tatt imot langt flere flyktninger enn Danmark og Norge. Kan de sammenlignes?

– Landene er såpass like ellers at de er sammenlignbare. Sveriges høye innvandring er en viktig forklaring, ikke minst med tanke på fravær av innflytelsesrike innvandringskritiske partier og en smalere innvandringsdebatt, sier Ravndal.

Han mener Sverigedemokraternas inntog i svensk politikk for alvor i 2014 vil kunne senke det høyreekstreme voldsnivået i Sverige på sikt dersom partiet blir akseptert på lik linje som andre partier. Sveriges nøytralitet under andre verdenskrig og det faktum at det nasjonalsosialistiske miljøet ikke ble knust etter krigen, har bidratt til at Sverige har et sterkt høyreekstremt miljø i dag, sier Ravndal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trykkoker

Ravndals forskning bekrefter dermed delvis den såkalte trykkoker-effekten, der teorien er at hvis man legger lokk på enkelte holdninger i offentlig debatt, øker volden.

– Det er høy oppslutning i forskningsmiljøet ellers om at det er en sammenheng mellom politisk undertrykkelse og vold. Dette aksepteres systematisk som forklaring – med unntak av når vi snakker om høyreekstreme, sier han.

Vektlegger ikke Breivik

– Du sier at Norge har hatt lite høyreekstrem vold, men hva med 22. juli?

– Jeg har valgt å måle antallet drapshendelser over tid mer enn intensiteten i enkeltangrep. Skulle jeg lagt vekt på intensitet, ville Norge ha vært det mest voldelige landet i Vest-Europa når det gjelder høyreekstrem vold, sier Ravndal.

De 77 personene som ble drept i terrorangrepet 22. juli, utgjør en fjerdedel av de 303 som ble drept av høyreekstreme i perioden Ravndal har undersøkt.

– Å legge vekt på en «outlier» i statistikken som Breivik, ville gi et feilaktig inntrykk av voldsbruken over tid fra høyreekstreme i Norge, sier Ravndal.

22. juli-angrepets høye tall på ofre samt kompleksitet, gjør at det skiller seg fra andre terrorangrep. Det må derfor tolkes innen andre rammer enn bare høyreekstremisme, mener han.

Ravndal har forsket på Breiviks inspirasjonskilder. De antiislamske nettsidene var ikke så avgjørende for Breiviks radikalisering, mener han, og viser til at massedrapsmannen i utgangspunktet ønsket å ta del i disse miljøene som skribent og forlegger. Det at han ble avvist av disse miljøene, kan derfor ha vært mer avgjørende. Det var i dette tidsrommet han begynte å planlegge angrepene, sier Ravndal.

Les også: Sverige har flere rasistiske drap

– Avler ikke vold

– Det er liten sammenheng mellom høy innvandringsskepsis og forekomst av høyreekstrem vold, sier Ravndal.

Han trekker fram land med høy innvandringsskepsis, som Finland og Portugal. Her er det lite høyreekstrem vold. Det er overraskende, sier han.

– Har ikke innvandringskritisk retorikk innvirkning på voldsnivå?

– I faglitteraturen er det en svak sammenheng mellom det å inneha ideer, meninger og det å utføre ekstreme handlinger, sier Ravndal.

Vil man bekjempe høyreekstrem vold, kan det være lurt å anerkjenne høyrepopulistene som likeverdige partier, mener han. Innvandring kan ikke avfeies som problem av elitene, mener han.

– Det må være greit å fremme motargumenter mot innvandring uten at dette blir sett på som en sykdom eller fordummende.

Han mener Norge har funnet en god balanse i innvandringsdebatten. Norge scorer lavt på undertrykkelse av innvandringskritiske holdninger i samfunnet.

Men Ravndal understreker at forskningen hans ikke sier noe om hvorvidt høyrepopulister, som Frp, flytter et land i antidemokratisk retning.

– Man kan også si at det at Høyre-Frp-regjeringen ikke fører en human innvandringspolitikk får konsekvenser for et større antall mennesker enn ofrene for høyreekstrem terror, sier Ravndal.

Dermed blir det et valg om hva som betyr mest for et samfunn, sier han.

– Er det å forhindre høy grad av høyreekstrem vold, eller er det å forhindre at politikken flyttes for langt til høyre? Rent personlig mener jeg at å bekjempe det siste kanskje er det viktigste, fordi det samlet sett er lite høyreekstrem terror og vold, sier Ravndal.

Les også: – En svært farlig gruppering

 

– Det blir helt feil å nedtone 22. juli-massakren

Ravndals argumentasjon står og faller på det at han ikke legger vekt på 22. juli-massakren, mener forsker Sindre Bangstad.

– Ravndals argumentasjon står og faller på at han ikke har lagt vekt på 22. juli-massakren når det gjelder målingen av den høyreekstreme volden i Norge, sier Sindre Bangstad, som forsker på ytringsfrihet og haytringer ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Han er ikke overbevist om at det gir et riktig bilde av den høyreekstreme volden i Norge å legge mindre vekt på 22. juli-massakren. Bangstad presiserer at kritikken baserer seg på et sammendrag av doktorgradsavhandling, og at han ikke har lest selve avhandlingen.

– Blir feil

Han er enig med Ravndal i at massedrapene 22. juli var en eksepsjonell handling når det gjelder antallet drepte. Men det er ikke i seg selv grunn til å unnta massakren fra statistikken over høyreekstrem vold og terror i Norge og Europa:

– Man unntar ikke salafi-jihadistisk terror fra relevante statistikker på tilsvarende grunnlag, sier Bangstad.

– Nedtoner anti-islam

Bangstad mener Ravndal nedtoner hvor påvirket Breivik var av anti-islamske nettsteder.

– For dem av oss som har lest Breiviks klipp-og lim-traktat er det fullt av referanser til kontrajihadistiske og anti-islamske nettsteder, sier han.

Det ligger også flere begrensninger i å bruke åpne mediekilder som kilder i denne type forskning, mener Bangstad.

SV-er: – Bekrefter det jeg har sagt

Tidligere SV-rådgiver Ketil Raknes mener Ravndal gjør rett i å ikke legge for mye vekt på 22. juli-massakren når høyreekstrem vold skal måles.  

– Frp kan enkelt motarbeides i innvandringspolitikken. Det er bedre enn at vi har jevnlig høyreekstrem vold i Norge, sier Ketil Raknes, tidligere statssekretær for SV, som også har skrevet bok om høyrepopulister. 
– Ravndals forskning bekrefter det jeg har sagt tidligere: høyrepopulister fanger opp en misnøye med demokratiet og innvandringen i folket, samt en manglende tillit. Det er bedre at misnøyen fanges opp av ikkevoldelige partier som støtter demokratiet i stedet for grupperinger som ikke stiller til valg og ikke tar avstand fra vold. Det er faktisk en enorm forskjell, sier Raknes.
I debatten om høyrepopulistene må folk skille mellom hva de selv mener politisk, og hva som er bra for demokratiet, sier han. 
Raknes mener det heller ikke er urimelig at Ravndal i sin forskning ikke legger stor vekt på 22. juli-massakren. 
– Det høyreekstreme miljøet i Sverige er langt sterkere og mer rotfestet enn i Norge. 

– Ap begikk tabbe

Det var en tabbe av Ap å gå ut mot Listhaug i valgkampen, mener Raknes. Det gjorde at FrP kunne løfte innvandring som sak.  
– Overdreven moralisering over innvandringskritikk har nok liten effekt fordi det er vanskelig å ettergå med kunnskap og erfaring. Innvandring og integrering er blitt et stort og dominerende politikkområde. Partiene må håndtere det på en troverdig og fornuftig måte, sier han. 

– Listhaug ikke nok

– Det er velgere som er bekymret over debattklimaet om innvandring i Norge og hva det kan føre til? 
– Hovedproblemet til venstresiden er at få velgere er villige til å la en liberal innvandringspolitikk gå foran andre saksfelt, som helse og skole. Listhaug er ikke en god nok grunn alene til å stemme på et parti. 
Bare 15.2 prosent av velgerne stemte Frp under årets valg, påpeker Raknes. Under kommunevalget i 2015 gjorde de et dårlig valg, sier han. 
Raknes viser til undersøkelser der det kommer fram at det innvandringskritiske og populistiske Dansk Folkeparti har ført til økt valgdeltakelse og at folk er mer fornøyd med demokratiet i Danmark. 
– Sverige og Tyskland har derimot valgt å stenge inn­vandringskritiske krefter ute. Det har vært uklokt, men samtidig har det historisk sett vært gode grunner til det, når man ser på deres holdning under andre verdenskrig, sier Raknes. 

Høyreekstrem vold

* Jacob Ravndal har kartlagt terrorangrep og de mest alvorlige voldshendelsene utført av høyreekstremister i 18 land i Vest-Europa mellom 1990 og 2015. Det omfatter vold med dødelig eller nær dødelig utfall eller angrep utført med bruk av dødelig våpen.

* Ravndal har seks forklaringsfaktorer for mye høyreekstrem vold: Grad av innvandring, oppslutning til høyrepopulistiske eller høyreradikale partier, autoritært regime, sosioøkonomiske forhold, grad av venstreekstrem vold og innvandringskritikeres mulighet til å delta i offentlig debatt.

* Han har sett på hvilke av disse kombinasjonene som finnes i land med mye høyreekstrem vold.

* Sverige, Tyskland, Storbritannia, Hellas, Italia og Spania skiller seg ut med høy grad av alvorlig høyreekstrem vold.

* Sverige, Tyskland og Storbritannia har høy innvandring, lav oppslutning til innvandringskritiske partier, og undertrykkelse av innvandringskritikk i offentlig debatt.

* Hellas, Italia og Spania har sosioøkonomiske utfordringer, arven fra autoritære regimer og mye venstreekstrem terror.

* Norge har lav grad av høyreekstrem vold. Ravndal setter det i sammenheng med Frp som innvandringskritisk parti og en åpen innvandringsdebatt.

Kilde: C-REX, UiO