Frode Nilsen var ambassadør under militærdiktaturet i Chile fra 1973 til 1990.

Frode Nilsen er død: En legende er gått bort

MINNEORD: Frode Nilsens innsats for politiske fanger i Chile under militærdiktaturet fra 1973 til 1990 gjorde ham til en legende. Ingen annen norsk diplomat har reddet flere menneskeliv enn ham. Onsdag døde den tidligere Chile-ambassadøren. Han ble 92 år.

Innenriks

Av Erling Borgen og Hans Frydenlund

Med Frode Nilsen har en stor diplomat og et stort menneske forlatt oss. Hans innsats for politiske fanger i Chile under militærdiktaturet fra 1973 til 1990 gjorde ham til en legende ikke bare i Chile, men i hele Latin-Amerika. Han var et lysende eksempel på hvordan et menneske kan bruke sin posisjon, sine ressurser og sine evner i det godes tjeneste.

Utenriksredaktør Arvid Bryne i Dagbladet skrev engang i et portrett av Frode at man alltid kunne se at denne mannen var en Ambassadør, selv når han gikk i badebukse. Frode hadde erfaringen, myndigheten og autoriteten som folk forbinder med å være ambassadør. Men han hadde også en genuin interesse for andre mennesker, alle mennesker. Alle mennesker hadde en verdighet. Alle mennesker hadde en skjebne og alle mennesker hadde en historie. Han elsket det siste. Frode Nilsen ga de stemmeløse fangene en stemme og ble menneskerettighetsadvokat for diktaturets forfulgte og for Norge. Eller slik han selv formulerte det: «Hvert enkelt individ har en verdi. Det må vi aldri glemme».

Frodes regel for å forholde seg til andre var enkel. Alle skulle behandles likt. Det vil si alle fortjente den høflighet, oppmerksomhet og respekt man viste overfor landets ledelse. Han brukte alltid lang tid på forværelset før han gikk inn på et sjefskontor. Han inviterte fengselsdirektørene til middag i ambassaden. Han arrangerte julefest i slummen. Det fantes derfor ikke det ministerkontor eller det fengsel som var stengt for Frode. For å snakke om at det fantes ikke den parkeringsvakt i Santiago som ikke sto i gi akt når de så at Frode passerte i bilen og passet på at el Embajador alltid hadde en ledig parkeringsplass.

Frode utnyttet sine sterke sosiale ferdigheter til å nå sitt mål, men han var ingen manipulerende person. Mange sosiale relasjoner utviklet seg til sterke vennskap, ikke bare blant opposisjonspolitikere og menneskerettighetsforkjempere, men også blant landets styrende generaler. Selv i Pinochets Junta hadde Frode skaffet seg en nær venn. Hans livsforsikring. Det er talende for hvor respektert han var av Juntaen at da han kom tilbake til Chile for andre gang som ambassadør i 1987 ble han godkjent av chilenske myndigheter på rekordraske tre dager til tross for sitt konsekvente arbeid for politisk forfulgte og for retur av demokrati i Chile.

Frode hadde venner i alle lag, og politiske retninger i Chile, men hans hjerte banket konsekvent for de forfulgte, for dem som hadde kjempet for sin frihet, for dem som hadde tapt i denne kampen. Han fikk hjulpet over tusen politiske fanger. I sitt arbeid konsentrerte seg om å redde de «vanskelige fangene». De fangene som diktaturet så på som «terrorister». Han kalte fangene for sine «klienter». Han brukte aldri ord som «menneskerettighetsbrudd» og «politiske fanger» i sine samtaler med diktaturets representanter, slikt eksisterte ikke i deres vokabular. Ambassadøren framstilte det som om han «hjalp» Chile med å løse et problem dersom han fikk dødsdømte fanger til Norge.

Frodes arbeid førte til at mange hundre chilenske fanger kom til Norge. De forble hans store takknemlige, utvidede familie. Mange av dem kom til Bergen og bor her den dag i dag.

Hans innsats for Pinochets politiske fanger fortsatte også etter diktaturets fall, helt til siste fange ble løslatt samtidig med at Frode forlot Chile i 1992.

Frode utviklet diplomatiets arbeidsredskaper og utvidet grensene for hva diplomater kan gjøre for å beskytte og realisere menneskerettighetene. Han etterlater seg derfor en arv som går utover bare de menneskene han selv klarte å redde. Frode gjorde dette gjennom praktiske handlinger, diskrete kontakter og stille diplomati. Han var ikke de store ord, eller slagords mann. Han var den praktisk løsnings mann.

Frode var en mann som ikke hvilte på årene. Da han måtte gå av med pensjon tok han seg fri for skrive sine memoarer før han gikk tilbake til Utenriksdepartementet i en alder av 70 som offentlighetskoordinator og klarte over de neste fem år egenhendig å endre Utenriksdepartementets lukkethetskultur.

Våre tanker går i dag til Frodes familie og til alle mennesker som fikk sine liv på grunn av hans humanisme og hans medmenneskelighet. Vi som hadde det privilegium å arbeide med Frode og ha ham som mentor vil minnes ham med takknemlighet for alltid.

Forfatterne: Erling Borgen var NRKs Latin-Amerika-korrespondent fra 1988 til 1992. Hans Jacob Frydenlund var ambassadesekretær i Santiago fra 1988 til 1991.