Slike enorme maskiner, som brukes blant annet i Sibir, bidrar til den enorme og svært ødeleggende kullproduksjonen som Norge ikke lenger vil være en del av. FOTO: NTB SCANPIX

Fra kull til fornybart gull

– Det viktigste spørsmålet nå er hva vi skal gjøre med pengene som trekkes ut fra kullselskapene, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Innenriks

Han er fremdeles høyt oppe etter at samtlige partier representert i Stortingets finanskomité, onsdag kveld ble enige om at Oljefondet skal trekke seg ut av alle selskaper med mer enn 30 prosent kull eller kullkraft i sin portefølje.

– En milepæl som vil skape positive ringvirkninger verden rundt, sier Hermstad om denne beslutningen.

Det betyr likevel ikke at jobben er gjort for miljøorganisasjonene. Nå må politikerne overbevises på nytt.

LES OGSÅ: Oljefondet har kullsviertro på kull

– En motor for klimaet

– Nå må vi få Stortinget til å sette mer penger i miljørettede investeringer, slik som solceller, vindmøller og annen fornybar energi. Dagens ramme for Oljefondet må dobles til opp mot 100 milliarder kroner. Det kan vi få til ved å bruke de pengene som trekkes ut av kull, sier Hermstad.

En slik satsing er alene likevel ikke nok for ham.

– Det neste som må gjøres, er å åpne for at Oljefondet også skal kunne begynne å investere i infrastruktur, blant annet vindmølleparker. Fond både i Tyskland og Danmark har allerede begynt med det. I stedet for aksjeutbytte får fondene da inntektene fra strømmen som selges fra vindmølleparkene. Får vi til begge disse delene, vil Oljefondet virkelig bli en motor for bekjempelse av klimaendringer.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Fortsatt kull

Stortingets kullbeslutning vil føre til at et 50-talls selskaper blir kastet ut av Oljefondet, ifølge en oversikt utarbeidet av Framtiden i våre hender. Blant disse finner vi svenske Vattenfall, tyske RWE, italienske Enel, danske Dong Energy og amerikanske Duke Energy.

Men det er også slik at noen av de største kullprodusentene, som Glencore, Anglo American og BHP Billiton, ikke blir omfattet av stortingspolitikernes definisjon av et kullselskap. Det innebærer at Oljefondet fortsatt kan ha anslagsvis 45 milliarder kroner investert i kull, etter at utsalget er gjennomført. Det ødelegger likevel ikke dagen for FIVH-lederen.

– Vi har fått et vedtak vi er veldig fornøyd med. Det at alle partier stiller seg bak det er oppsiktsvekkende bra og helt klart i overkant av hva vi hadde håpet på, sier Hermstad.

Han nøyer seg ikke med det.

– Jeg vil virkelig fullrose samtlige partier på Stortinget og alle finanskomitéens medlemmer for å være framtidsrettet. Jeg tror vi kommer til å være stolte av dette når vi kommer til klimaforhandlingene i Paris i desember. Dette kommer det til å bli snakket om.

LES OGSÅ: Stortingsflertall for å få oljefondet ut av kullkraft

– Olje og gass

Også leder for Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen, mener finanskomitéens beslutning om å trekke Oljefondet ut av kull, er en begivenhet for historiebøkene. Men som Hermstad understreker han at innsatsen for å redde klimaet må fortsette for fullt.

– Jeg er enig i at det vil være bra å investere penger som trekkes ut av kull, i fornybar energi. Det er logisk at hvis man trekker penger ut av noe som er dårlig, må de pengene i stedet inn i noe som er bra. Men det kan bli vanskelig å plassere så mye som om lag 50 milliarder kroner i fornybar energi, og det må vi ha respekt for, sier Gulowsen.

– Hva mener du da vil være det viktigste neste skrittet på veien til å redde verden fra de ødeleggende klimaendringene?

– Hvis Norge virkelig mener at vi skal ta klimaet på alvor, må vi også se på olje og gass. Akkurat de samme argumentene som brukes mot kull, kan også brukes mot olje og gass. Når vi ikke vil putte penger i kull, er det heller ikke noen grunn til å putte penger i oljeselskaper, svarer Gulowsen.

I oppfølgingen av dette mener han det også vil være naturlig å la oljen i Barentshavet bli liggende, og at politikerne i tillegg må se nærmere på hva Norge allerede gjør på norsk sokkel.

– Arbeidet med å redde klimaet fortsetter. Det virker som om det kanskje aldri vil ta slutt, sier Gulowsen.

Selv om ikke alle kullselskapene blir omfattet av den nye 30-prosentregelen, kan ingen føle seg trygge på at Oljefondet vil fortsette å investere i dem. Disse selskapene kan i stedet bli rammet av et annet uttrekkskriterium som omhandler uakseptable utslipp av klimagasser på selskapsnivå. Aps Torstein Tvedt Solberg, som har vært saksordfører for kullbehandlingen i finanskomitéen, påpekte dette overfor Dagens Næringsliv i går.

LES OGSÅ: Økte kullverdiene