Innenriks

Fra krig i Irak til bleieskift i Stjørdal

Jobben er å redde liv og trene kurdiske soldater i førstehjelp. Men i ytterste konsekvens kan han måtte gi førstehjelp til folk han selv har skutt. Nå har Arne Johnsen reist fra krig i Irak til bleieskift i Stjørdal.

Bilde 1 av 3

Etter en periode hjemme i høst, dro sykepleier og løytnant Arne Johnsen (32) igjen til Irak, hvor han trener Peshmergasoldater som sloss mot IS, i førstehjelp. Hjemme etterlot han seg en gravid samboer. Selv om han gjerne skulle vært hjemme, kalte pliktene i det norske forsvaret. Nå er han igjen hjemme for en periode, som nybakt pappa.

Bevæpnet

Som soldat er Arne Johnsen som alle andre i den norske kontingenten bevæpnet, med pistol fast plassert på hofta.

– Alle soldater, uansett funksjon, er bevæpnet. Selv som sykepleier må man være i stand til å forsvare seg hvis situasjonen skulle kreve det. Jeg som for det meste har vært sykepleier i forsvaret tenker ikke på det å gå bevæpnet i tjeneste som noe spesielt. Jeg skal også kunne løse soldatoppgaver, det er en del av treningen min og en naturlig del av mine arbeidsoppgaver. Her nede går jeg med våpenet på hofta hele tida, hjemme i Norge bærer vi det bare på øvelse eller på skytebanen, sier han til Dagsavisen.

Det var NSF.no som først skrev om Arne Johnsen. I dag har forsvaret 250 kvinner og menn i tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner i utlandet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kan skyte

I Irak er Norge med i den internasjonale koalisjonen av stater som hjelper til med å nedkjempe IS. Oppdraget til de norske styrkene er å rettlede og trene kurdisk personell, kurdiske avdelinger og irakiske sikkerhetsstyrker. Dette skal gjøre de irakiske styrkene bedre rustet til å stanse IS’ frammarsj og på sikt nedkjempe IS i Irak.

De norske styrkene følger ikke de irakiske styrkene ut i kamp.

– Hypotetisk så kan jeg bli nødt til å skyte en fiende for å forsvare meg selv, for deretter å gi livreddende førstehjelp til den skadde, sier Arne Johnsen, som så langt ikke har vært nødt til å avfyre våpenet i tjenesten i Irak.

Arne Johnsen har sykepleierutdannelse fra høyskolen i Nord-Trøndelag. I tillegg har han flere spesialistkurs, både fra Norge og utlandet.

– Først og fremst er jeg soldat når jeg er ute, sier han.

– Kommer vi i en situasjon, bør en kunne forsvare seg. Da er målet å slå ut fienden. Så får jeg være sykepleier og redde liv etterpå, sier han ærlig.

– Vi skal gi hjelp til alle som trenger det, så dersom en person fra IS er skadet, er det også min plikt å hjelpe, legger han til.

– I tillegg til å være norske soldaters lokale «helsetjeneste», sammen med en norsk lege, så fyller jeg dagene med å være instruktør i sanitet for Peshmergasoldatene, sier han om jobben i Irak.

De norske soldatene er profesjonelle og godt selektert på både ferdigheter og helse.

– Mine medsoldater er stort sett friske, så da har jeg god tid til å drive førstehjelpsundervisning for Peshmergasoldatene, sier han.

Ble far

17. november ble han far til lille Brynjar.

– Terminen var 7. desember og jeg kom hjem 11. november. Så jeg rakk det med god margin, sier han.

Det å ha en høygravid samboer hjemme i Norge, samtidig som han er på jobb i et krigsherjet område, har sine utfordringer.

– Det byr på en del følelsesmessige utfordringer og tar en del av fokuset til tider. Vi brukte tida før jeg reiste ut til å gjøre alt klart hjemme, så det praktiske er unnagjort. I tillegg har jeg vært hjemme på permisjon i to uker, den tida brukte vi på handling av babyklær og utstyr, tid til hverandre med en hyttetur på fjellet og sammen med familie og venner, sier løytnanten.

– Jeg skulle gjerne vært mer fysisk til stede hjemme de dagene hun har det vanskelig og tungt. Hun viser forståelse for at dette er min jobb og noe jeg ønsker å gjøre. Hun har noen tøffe dager, både mentalt og fysisk og jeg er utrolig takknemlig for å ha en så tålmodig og tøff samboer som venter hjemme. Hun fortjener virkelig en veldig bra julegave i år. Heldigvis har jeg en god dialog med ledelsen i det norske styrkebidraget og vi hadde en god plan for å få meg hjem i tide til fødselen, sier soldaten og sykepleieren.

– Vi snakker ofte sammen på telefonen om det som skjer her ute og der hjemme. I forkant av oppdraget var vi på et PREP-kurs, samlivskurs for personer i forsvaret. Dette kurset har gitt oss en del verktøy for å løse problemer, kommunisere bedre og metoder for å opprettholde et godt forhold, sier han videre.

Planen er at han skal tilbake til Irak etter jul.

– Spørsmålet er om jeg greier å koble vekk det som er hjemme, mens jeg er i Irak. Jeg kan kun ha hodet ett sted, sier han.

– Nå som jeg er hjemme har jeg på en måte kuttet navlestrengen overfor Forsvaret og det som skjer i Irak. Informasjonen jeg nå får, får jeg via åpne kanaler som alle andre, og ikke via etterretning, som jeg gjør når jeg er i Irak, sier Arne Johnsen.

Trener irakere

Johnsen presiserer overfor sykepleien.no at han ikke er glad i krig, men at det er en naturlig del av jobben man har i forsvaret.

– Hva er din primæroppgave som soldat og sykepleier i Irak?

– Primæroppgaven min som sykepleier er å være trener for Peshmergasoldatene. Når vi trener starter undervisningen med oppstilling og opprop, mye fravær fører til at de ikke får avlegge eksamen og ikke får diplom for kurset. Undervisningen byr på en del utfordringer, man tvinges til å bli litt gammeldags når man ikke kan bruke PowerPoint og tekst på grunn av analfabetisme og mangel på store nok klasserom. Det som har god effekt er gode illustrasjoner, historier med eksempler og praktiske demonstrasjoner. Førstehjelp er jo et praktisk fag, og vi har oppnådd gode resultater på tidligere kurs, så vår tilnærming fungerer, sier han.

– Vi er et lag med fire, en sjåfør, en lagfører, en lege og meg. Vi er på beredskap for våre soldater hvis noe skulle skje med dem. Av og til kommer det soldater med småskader og plager som vi behandler. I tillegg til dette har vi ansvar for forebyggende helsearbeid. Vi forebygger smittsomme sykdommer, gir informasjon om rabies, giftige dyr og tiltak for å unngå smitte/stikk/bitt. En liten gruppering som bor så tett på hverandre er sårbar for sykdommer, derfor er det veldig viktig at alle er opptatt av hygiene og tidlig sier fra hvis de kjenner symptomer på sykdom. Vi kommer også til å få ned influensavaksiner som alle soldatene får.

Mer fra Dagsavisen