Innenriks

Fra fosterbarn til boksjef

Melissa Solvang (22) vokste opp i fosterhjem, nå blir hun Norges yngste biblioteksjef.

Bilde 1 av 3

Totalt 14.869 barn og unge i Norge bodde enten i fosterhjem, på barnevernsinstitusjon eller i egen bolig med oppfølging i 2015. Nær åtte av ti av dem, var plassert i fosterhjem, viser de nyeste tallene fra Barne,- ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

– Jeg tror ikke at jeg hadde vært der jeg er i dag, hvis jeg ikke hadde havnet i et fosterhjem, sier Solvang.

– Likte ikke å lese

Hun flyttet fra fostermoren på Flisa i Hedmark i 2014 for å studere bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. På vei til bacheloravslutningen 31. mai, ble Solvang oppringt og tilbudt stillingen som biblioteksjef ved Bø bibliotek i Vesterålen.

– Det hadde jeg aldri trodd kom til å skje da jeg var yngre, jeg likte jo ikke å lese engang! forteller hun.

Solvang vokste opp med uføretrygdede foreldre som ikke var i stand til å ta vare på verken henne eller storesøsteren. Etter å ha bodd i Oslo fram til hun ble sju år, og deretter i Kongsvinger, ble hun plassert i fosterhjemmet på Flisa som niåring.

– Det var da jeg fikk innblikk i hvordan livet egentlig skulle være, sier Solvang.

Hverdagen hjemme hos de biologiske foreldrene bar preg av lite rutiner og dårlig oppfølging.

– Den nye fosterfamilien hadde et mer A4-liv, og det ble en stor overgang. Når jeg kom hjem fra skolen var det lekser og middag, så var det kanskje håndballtrening etterpå.

Solvang forteller at fostermoren raskt reagerte på at hun leste og skrev dårlig.

– Jeg hadde jo ikke blitt fulgt opp i det hele tatt, så hun satte seg ned med meg og vi gjorde lekser sammen. Hun gjorde at jeg klarte å henge med.

– Det viktigste

Seksjonssjef i fosterhjemsseksjonen i Bufdir, Unni Nygaard, forteller at fosterhjemsomsorgen er et svært viktig område i barnevernet.

– Det er det viktigste tiltaket vi har for barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme.

Derfor har Bufdir årlige nasjonale og regionale kampanjer for å rekruttere flere fosterhjem.

– Vi ser at interessen er økende. Flere er nysgjerrige, men det er likevel en utfordring å få folk til å bli fosterforeldre, forteller Nygaard.

Hun har forståelse for at folk kan synes at det er skummelt å ta til seg et fosterbarn.

– Alle skjønner jo at et barn som trenger et fosterhjem kommer fra et hjem hvor de ikke har hatt det godt nok, og at de derfor kanskje har flere behov enn «vanlige» barn.

Nygaard understreker at det er viktig å tenke gjennom hvordan det eventuelt kan påvirke familien, egne barn og en selv før man eventuelt tar til seg et fosterbarn.

– Det vi må prøve å unngå er jo at barn flytter inn i et fosterhjem og så går det ikke. Det er særdeles uheldig for barn som har opplevd vanskeligheter tidligere i livet.

300 barn på venteliste

Hvert år er det behov for om lag 1.000 nye fosterhjem, og per i dag er det rundt 300 barn som venter på et nytt sted å bo, fordi de ikke kan bo hjemme lenger, opplyser Nygaard.

– Målet vårt er at stadig færre barn skal behøve å vente unødig på å komme i et godt og trygt fosterhjem.

For Bufdir er det også en ambisjon at flere barn skal kunne flytte inn i et hjem hvor de kjenner fosterforeldrene fra før.

– Da kan de fortsette å være i nærmiljøet og ha kontakt med vennene sine. Både kunnskap og forskning viser at stabiliteten er bedre når de flytter til kjente personer, påpeker Nygaard.

Av forskjellige grunner fungerte det ikke for Solvang å bo hos fosterfamilien hun havnet hos som niåring. Som 17-åring ble hun derfor flyttet til sin nåværende fostermor, som også var hennes norsklærer på ungdomsskolen.

– Det var en fordel å slippe å flytte til en ny, helt ukjent familie. Vi hadde dessuten en veldig god relasjon som lærer og elev, forteller Solvang.

Når Solvang ser tilbake, er hun veldig glad for at hun ble omplassert som barn. Det var slik det skulle være, tenker hun.

– Det var det beste der og da.

Også når gjelder veien videre, og den nye yrkestilværelsen langt nord i Norge, er Solvang takknemlig for oppbackingen hun fikk som fosterbarn.

– Fostermoren min har vært en god pådriver og har motivert meg mye. Selv om jeg har opplevd mye motgang, gikk det jo bra til slutt.

Mer fra Dagsavisen