Fra fest til frykt

Spikersuppa i Oslo er pyntet i regnbueflagg for å feire homofile, lesbiske, queer, og transkjønnedes rett til å være den de er.

At det var statsminister Erna Solberg som åpnet ballet onsdag, viser hvor main stream kampen for like rettigheter er blitt i Norge. På stand står både Rødt og Fremskrittspartiet, og alle partiene imellom. Også KrFs Knut Arild Hareide skal gå i pride-toget fra Grønland til Stortinget.

I Kenya er situasjonen en ganske annen. Det er ingen marsj gjennom byen eller feiring i sentrum. Å være for synlig, fører ofte til voldelige angrep, sier Jackson Otieno, på besøk hos sin norske samarbeidspartner Fri.

Les også: Klar for årets homoeventyr

Kolonitidas lover

Selv er han 29 år og bifil, og jobber for å få kenyansk politi til å slutte bruken av omstridt analtesting for å bevise homofil praksis, noe som er ulovlig i Kenya.

Såkalt analtesting er en form for tortur og har ingen praktisk verdi. Det er en måte å nedverdige homofile på, sier Jackson.

Han frykter praksisen vil spre seg, hvis kenyansk rett ikke erklærer den som grunnlovsstridig.

Det er fortsatt ulovlig å ha seksuell omgang med noen av samme kjønn i 38 av Afrikas 54 stater. Mange av lovene stammer fra kolonimakten Storbritannia, som innførte forbud mot homofili på 1860-tallet.

Men der Storbritannia opphevet forbudet i 1982 (ti år etter Norge), er det fortsatt forbudt i Kenya. Lovene fra kolonitidastår ved lag.

– Hvorfor?

– Det handler om religiøse ledere og høyrepopulistiske politikere som snakker oss ned. Og om en kultur der folk heller vil stikke hodet i sanden enn å snakke om at vi finnes. Mange blir sinte når vi blir synliggjort, sier Otieno til Dagsavisen.

Han forteller om voldelige angrep og utpressing av homofile, tenåringer som blir utvist fra skolen, folk som mister jobben og voldtekter av lesbiske, ofte som straff eller for å «korrigere» seksualiteten deres.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Annen strategi

Derfor er strategien til LHBT-gruppene i Kenya en ganske annen enn i Vesten. De arrangerer ikke marsjer eller festivaler. De drister seg i stedet til å booke møterom i en offisiell bygning og får med små steg som det, viktige anerkjennelser på at de eksisterer og tas seriøst.

– Vår kamp handler om små skritt mot anerkjennelse, sier Otieno.

For der framskritt som USAs likestilling av ekteskap mellom heterofile og homofile i 2015 ble feiret med brask og bram mange steder, holder Otieno og hans meningsfeller seg ro. De vet at økt oppmerksomhet fører til økt vold.

– Det går framover. Men det går sakte, sier 29-åringen.