Før var de gule nærmest verdt sin vekt i gull, nå finner vi dem ofte blant eggeskall, kaffegrut og våte teposer under kjøkkenbenken.

Fra drømmemat til søppel

Før var bananer noe mange bare kunne drømme om, nå kaster vi titusevis hver eneste dag.

 

(Saken er korrigert. I den opprinnelige versjonen opererte vi med tall på kastede bananer som var for lavt).

Forskjellen på etterkrigstidens Norge og det landet vi nå bor i, er mildt sagt tankevekkende.

I 1946 sto tusener på kaia i Oslo og sang Arve Opsahls store slager «Når det kommer en båt med bananer», for å feire nettopp dette, ifølge Wikipedia.

Det å spise en banan var forbundet med høytid. Historiene om dette er mange, som den om pensjonistens beste barndomsminne: den gangen han fikk en halv banan av sin far på julekvelden.

Les også: Avfall skal spises

Kaster det vi elsker

Nå er det andre tider. Det viser med all tydelighet en ny undersøkelse gjennomført av Framtiden i våre hender (FIVH). Her har miljøorganisasjonen sett på hva som egentlig ligger bak det velkjente faktum at vi nordmenn kaster utallige tonn med fullt ut spiselig mat. Det som framkommer kan ta matlysten fra de fleste.

Blant annet er det slik at det hver dag, 365 dager i året, kastes 10,4 tonn bananer. Det tilsvarer 7,2 kilo hvert eneste minutt.

Det igjen innebærer at det går bare 1,5 sekunder mellom hver gang vi kaster en banan.

Hvis du tar med matsvinnet i forbrukerleddet, ville totaltallet endt omkring 150.000 bananer, viser beregninger basert på forbrukstall fra Helsedirektoratet, svinntall fra Østfoldforskning og tall for gjennomsnittsvekt for frukt og grønnsaker fra Matprat. I tillegg kommer svinn på bananplantasjen og i distribusjonsleddene.

Og dette handler ikke om at vi ikke liker bananer. På ingen måte. Nordmenn er tvert imot på topp i Europa når det gjelder forbruk av bananer, opplyser informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.

Også mange andre typer frukt og grønnsaker vi gjerne kjøper med oss fra butikken, behandler vi på samme selvmotsigende måte.

Ta for eksempel epler, som gjerne er like fine etter at bananene er blitt brune og uappetittelige på kjøkkenbenken. De kaster vi nesten 68.000 av hvert døgn. Og selv om mange ikke klarer seg uten potetgull foran TV-en når det blir helg, har vi ikke noe problem med å kaste poteter. Hvert døgn er det mer enn 210.000 poteter som ender i søpla i stedet for i magen.

– Hvordan føles det at så mange poteter kastes rett i søpla?

– Det føles jo litt bortkastet med tanke på all jobben som ligger bak, svarer Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Over 300 dagers innsats

Mye arbeid ligger det mildt sagt også bak bananene vi kaster uten den minste nøling, forteller Hanne Linnert i Bama.

Fra spiren settes i jorden på bananplantasjen til bananene er i salg i butikk i Norge, tar det om lag ti måneder.

Veien til søppelbøtta omfatter høsting av bananstokkene etter ni måneder, drøyt tre uker med frakt på kjølebåter og modning i en ukes tid, før bananene blir lagt ut for salg i butikkene.

– Prisen for ett kilo bananer, avhengig av kvalitet og tilbud, ligger på cirka 25 kroner. Hvis vi antar at det går fem bananer på kiloet, koster en banan som har vært i «produksjon» i over 300 dager, fem kroner, påpeker Linnert.

Både Bama og dagligvarekjedene er i dag opptatt av å redusere matsvinnet.

– Vi jobber kontinuerlig med tett oppfølging og kvalitetssikring hos våre produsenter, vi forbedrer emballasjen og påser at transporten foregår slik at produktet bevarer kvaliteten fram til forbruker, forteller Linnert.

Salg av bananer til stykk-pris, er et av mange tiltak som blant annet Kiwi har iverksatt for redusere kastingen.

Les også: Ut mot «best før»-dato

Vil ha matkastelov

I mai i fjor signerte dessuten en samlet matbransje og ikke mindre enn fem statsråder en intensjonsavtale om å redusere matsvinnet i Norge.

Alt dette er likevel på ingen måte godt nok for Framtiden i våre hender.

– Vi vil ha en matkastelov i tråd med det Frankrike allerede har, tilpasset norske forhold, forteller FIVH-leder Arild Hermstad.

– Hvordan vil en slik lov fungere?

– Den vil pålegge matprodusenter og dagligvarebutikker å gi bort mat de ikke får solgt til veldedige formål. I tillegg vil de måtte oppgi hvor mye mat som kastes. En slik lov vil også sende et tydelig signal til de «der hjemme» om matkasting.

– Hvorfor er det nødvendig med en matkastelov når det jobbes aktivt på mange måter for å redusere matsvinnet?

– Det er riktig at det gjøres mye, men de siste tallene viser at matsvinnet øker. Det er uholdbart.

– Hvordan vurderer du muligheten for å få gjennomslag for lovønsket?

– Målet er at Norge skal ha halvert sitt matsvinn innen 2030. Da må vi gjøre mer enn det som gjøres nå.

Les også: Maten vi ikke spiser