Fpu-leder Atle Simonsen mener Venstre og KrF snur de i saker de egentlig er for så fort mediene hiver seg på. Det irriterer han. FOTO: ROY STORVIK/ROGALANDS AVIS

FpU denger løs på Venstre

Mens regjeringen, KrF og Venstre har måttet legge budsjettforhandlingene på is, står FpU-leder Atle Simonsen og ser at partiet hans raser på målingene.

- Det ville ha vært bedre om vi var enige om å finne ut av hvor vi kan være enige enn at vi sitter og nuller ut hverandres politikken hele tida. Det blir sandkasse-politikk som bare hjelper Arbeiderpartiet. Jeg trodde KrF og Venstre ville bytte regjering fordi de ville være med på å endre norsk politikk, men om de kun er med i forhandlingene for å stoppe Frps politikk, da får heller ikke de gjennomført noe, sier Simonsen.

Budsjettforhandlingene begynte 4. november, men etter en knapp uke kastet finanspolitikerne inn håndkleet. De parlamentariske lederne ble koblet inn, men i går nådde heller ikke de fram til enighet, og partiene ble enige om en «time-out». KrF-leder Knut Arild Hareide sa til pressen at forhandlingene er tøffere enn han hadde trodd.

- Hvis man tror at man skal få fullt gjennomslag for KrFs politikk når man kun har fem prosent av velgerne i ryggen, blir man selvsagt skuffet. Jeg trodde den tida da man kunne styre hele landet uten særlig støtte fra befolkningen, var over med Kjell Magne Bondevik, sier Simonsen.

 

Spill for galleriet

Et av stridstemaene i budsjettforhandlingene er omprioriteringer: Sentrum peker på at Frp som støtteparti under Bondevik 2 fikk flytte på mellom 5-8 milliarder kroner. Nå hevder de at regjeringen legger for lite penger på bordet. Simonsen ber Venstre og KrF huske på at de faktisk fikk betydelig gjennomslag allerede i samarbeidsavtalen med regjeringen:

- At Venstre og KrF er sure og misfornøyde nå må enten er det spill for galleriet eller resultat av dårlig hukommelse. I samarbeidsavtalen fikk de gjennomslag for deres aller viktigste sak, nemlig at vi ikke skal lete etter olje i Lofoten, Senja og Vesterålen. Det satt langt inne hos Frp og Høyre, og det er et gedigent stortingsflertall for å starte konsekvensutredning. Jeg mener ikke at de dermed skal holde munn resten av perioden, men dette bør de huske på, sier Simonsen.

Han legger til at KrF heller ikke må glemme at de har fått gjennomslag for å la alkoholpolitikken stå uendret i denne stortingsperioden, noe mange Frp-ere gjerne skulle vært foruten.

- Allerede her fikk de flyttet på mange millioner. De må også huske på at Frp under Bondevik 2 hadde større oppslutning enn de to partiene nå har til sammen, sier han.

 

Vingle-Venstre

Simonsen mener toll-saken er et godt eksempel på hvor vrange samarbeidspartiene har gjort seg etter budsjettframleggelsen til regjeringen: I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen øke tollfrigrensen fra 200 til 500 kroner, noe som skapte harme i norsk varehandel som frykter konsekvensene av økt netthandel. Både Venstre og KrF var enig i forslaget i sine partiprogram, men da de alternative budsjettene ble lagt fram er forslaget trukket.

- De sier de ikke visste konsekvensen av det de vedtok på landsmøtet. Det er jo en veldig hyggelig hilsen hjem til partiet. Er det slik med resten av partiprogrammene deres også, at de ikke kjenner konsekvensen av det?

Han stiller også spørsmål ved hvordan sentrumspartiene reagerte på forslaget om kutt barnetillegget til uføre. Ifølge Simonsen er det et forslag begge partiene har vært positive til tidligere.

- Frp har stått i storm før og takla mye drit. Venstre og KrF må lære hvordan det er. For nå snur de i saker de egentlig er for så fort mediene hiver seg på og lager storm. Når KrF og Venstre begynner å stå opp for hva de egentlig mener, skal vi støtte dem.

Simonsens vrede går spesielt mot Venstre:

- Det er ikke godt å vite hva Venstre mener lenger. De har klistret på seg sin egen klisjé: De har blitt Vingle-Venstre, sier Simonsen og trekker fram flere eksempler på saker han mener Venstre snudd slik som ostetollsaken, vinmonopolets åpningstider på julaften, formuesskatt og moms på medier.

- Hvis Venstre kan slutte å ta omkamper med seg selv, ville det sikkert vært lettere for dem å vinne fram, sier han.

 

Venstres usosiale forslag

Simonsen er heller ikke nådig mot Venstres forslag til økte miljøavgifter. Han mener det vil føre til en mye mer usosial profil enn det regjeringen legger opp til og viser blant annet til forslaget om å øke matmomsen, noe som ifølge ham betyr 5.000 kroner i økte avgifter for en vanlig familie.

I Venstres alternative budsjett foreslo partiet å øke avgiftene med 8,9 milliarder kroner. Dette innebærer blant annet å skru opp avgiftene på bensin og diesel.

- Det handler ikke om at det skal bli lettere å velge grønt, men i mange av et bedre ord - det handler om å «rævkjøre» bilistene. Bor du utenfor en by, så vet du at du er avhengig av bil. Det er en illusjon å tro at en person i Finnmark heller kan velge å kjøre kollektivt. Derfor må vi heller ha lave priser på nye biler som er miljøvennlige og bygge mer vei slik at det blir mindre kø og mindre utslipp, sier han.

Venstre foreslår også å øke matmomsen til 24 prosent.

- Kjell Inge Røkke merker ikke at bensinprisen og matprisen går opp, men slike avgiftsøkninger tar ikke hensyn til folks økonomi, det rammer dem som har minst.

Simonsen anklager Venstre for å være for opptatt av symbolsaker som plastposeavgift:

- 80 prosent av plastposene resirkuleres og brukes til avfall. Hvis deres forslag går igjennom vil store poser bli dyre, dermed vil vi bruke mindre poser som ikke er egnet til avfall og dermed ikke gjenvinnes. Venstre er bare opptatt av små symbolseire som gjør livet vanskeligere og dyrere for folk flest, sier han.

Simonsen legger til:

- Enhver avgiftsøkning i dette statsbudsjettet er det Venstre som skal ha æren for, og det er dem velgerne må takke, sier han.

 

Skylder på pressen

Etter at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober har Frp rast på målingene. Bunnen hittil var i TV2s måling for oktober som viste 9 prosent for regjeringspartiet. Simonsen tror folk har satt seg på gjerdet fordi Frp ikke har fått nok gjennomslag - eller fått synliggjort gjennomslagene sine godt nok. Norsk presse har ikke gjort oppgaven noe enklere.

- Jeg pleier aldri å skylde på pressen, men nå er det berettiget. Pressen har gjort alt de kan for at det skal gå dårlig for oss. Det er tegnet et bilde av at alle uføre skal få mindre, mens sannheten er at åtte av ti kommer bedre ut. For uføre med mange barn eller med høy gjeld, blir det tøffere - men det har vi vært ærlige på hele tida. Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser. Det skal lønne seg å jobbe - ellers vil ingen gjøre dette, sier han. Han mener mange av endringene for uføre kommer fra uførereformen alle partiene var enige om fra 2011.

- Ser du at kombinasjonen av skatteletter til de rikeste og kutt til uføre, gir regjeringens budsjettforslag en usosial profil?

- Ja, det er lett å tegne opp det bildet. Jeg mener kutt i barnetillegget til uføre egentlig var en gladsak - for det skal lønne seg å jobbe.