Innenriks

Forventningene var store, men hydrogenbilen er fortsatt sjelden vare

Ti år etter at den første hydrogenbilen ble registrert i Norge, er den fortsatt like sjelden som en handlekraftig miljøpolitiker.

Bilde 1 av 3

I begynnelsen av mars passerte riktignok hydrogenbilen en milepæl her til lands, men det var en milepæl av det mikroskopiske slaget. Hydrogenbil nummer 50 ble nemlig registrert.

2.000 ganger vanligere

I tillegg til disse personbilene, finnes det også en håndfull hydrogenbusser, opplyser Opplysningsrådet for veitrafikken.

Til sammenligning er det nå over 100.000 rene elbiler i Norge.

Bilbransjen tror ikke at den store forskjellen vil utjevne seg i særlig grad med det første. Direktør Erik Andresen i Bilimportørenes Landsforening anslår et salg på 20-30 hydrogenbiler i år. Det kan i så fall innebære ny rekord, for i fjor ble det registrert 23 nye hydrogenbiler.

– Hvorfor tror du ikke på et større salgstall i løpet av 2017?

– Hydrogen er i en svært tidlig fase og både modeller og hydrogenstasjoner er i sin barndom, svarer Andresen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trodde på storsalg

De så langt tilnærmet ikke-eksisterende salgstallene står i sterk kontrast til hva politikere og eksperter forventet i 2007.

– Det vil nok ta minst ti år før hydrogenbilene vil bli så mange at de får noen påviselig miljøeffekt.

Dette uttalte daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) da hun 29. mars for ti år siden var med på å feire registreringen av landets første hydrogenbil.

Kort tid etter uttalte daværende leder av miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken, at han hadde tro på 1.000 hydrogenbiler innen fem år, altså i løpet av 2012.

Drøyt to år senere, før jul i 2014, anslo Zero overfor Dagsavisen at det først med 10.000 hydrogenbiler på veiene, ville bli lønnsomt å bygge og drive fyllestasjoner for hydrogen.

– En analyse vi har gjennomført, viser at hydrogensatsingen må drives fram av det offentlige de fem neste årene, men også at hydrogenstasjoner er et attraktivt konsept for bensinstasjonskjedene å gå inn i når kjøretøyflåten kommer opp i volum, uttalte Kari Asheim, fagsjef for transport i Zero.

Nasjonalt nettverk

I fjor sommer ble Zero bønnhørt. Da kunne Dagsavisen opplyse at Høyre, Frp, Venstre og KrF var blitt enige om byggingen av et nasjonalt nettverk for hydrogenstasjoner.

– De skal bygges fra og med 2017, uttalte Venstres Ola Elvestuen.

– Enova er de rette til å rulle ut den nødvendige infrastrukturen for hydrogen i de største byene og i korridorene mellom dem, uttalte KrFs Hans Fredrik Grøvan.

I dag kan Enova si følgende om framdriften i saken:

– Vi har en intensjon om å lansere et programtilbud for hydrogen i løpet av første halvår 2017, opplyser kommunikasjonsrådgiver Daniel Milford Flathagen,

Han viser i den anledning til en avtale som Enova inngikk med Olje- og energidepartementet i desember, og som gjelder for perioden 2017-2020.

«Enova skal bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport, herunder el og hydrogen», heter det der.

Kari Asheim i Zero venter likevel med å slippe jubelen løs til hun får klarhet i hva Enovas «programtilbud» helt konkret innebærer.

– Det vil være veldig viktig å få på plass et nasjonalt nettverk av hydrogenstasjoner. Jeg skjønner godt at folk ikke løper mann av huse for å kjøpe hydrogenbiler når det ikke er noen steder å fylle tanken, sier Asheim.

Les ogå: Den første hydrogenbilen i Oslo

Statoil trakk seg

Mangelen på fyllestasjoner er likevel ikke hele forklaringen på at det fortsatt er bare drøyt 50 hydrogenbiler i landet.

– I 2007 hadde samtlige bilprodusenter lansering av masseproduksjon av hydrogenbiler, godt innenfor 2017, men nesten alle har skjøvet på den datoen. Et annet tilbakeslag var det at Statoil i 2011 trakk seg fra HyNor-prosjektet med en hydrogenvei mellom Stavanger og Oslo, nevner Asheim blant annet.

Verken hun eller Liv Signe Navarsete vil gjette på hvor mange hydrogenbiler det kan være i Norge om ti år.

– Men jeg er overbevist om at det vil komme et gjennombrudd for hydrogenteknologien, sier Navarsete.

– Hva var det som gikk galt?

– Jeg tror ikke noe har gått galt, men det har tatt lengre tid enn vi trodde. Nå vet vi at det er flere som vurderer å starte produksjon av hydrogen og at teknologien er blitt bedre.

Les også: Utvider drivstoffmenyen ved bensinstasjonene

Mer fra Dagsavisen