Fortsetter veibygging på jordet

Totalt 5.646 dekar matjord ble omdisponert, ifølge Regjeringen.no, med henvisning til Kostra-tall fra Statistisk sentralbyrå.

Nær 42 prosent av matjorda ble dekket av asfalt eller tatt i bruk til andre samferdselsformål. Det tilsier en økning fra 2015, ifølge regjeringen, som ikke tallfester hvor stor denne økningen har vært. I stedet påpekes det at den totale omdisponeringen gikk ned med 11 prosent, eller nær 700 dekar, fra 2015 til 2016.

Les også: Vil ikke ha rullebane midt i matfatet

Langt fra målet

Det beroliger på ingen måte Norges Bondelag.

– Vi er langt unna Stortingets målsetting om bevaring av norsk matjord, sier Brita Skallerud, 2. nestleder i Bondelaget.

Hun viser til Stortingets vedtak om at nedbyggingen av matjord skal reduseres til 4.000 dekar i året fram mot 2020.

– Dette må regjeringen ta konsekvensen av, blant annet ved å legge tydelige føringer om hensyn til jordvern, inn i kommende Nasjonal transportplan, fortsetter Skallerud.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kun 3 prosent

Sist Dagsavisen snakket med henne, var anledningen planene om en tredje rullebane på Gardermoen. Bondelaget er imot en slik utvidelse, ikke minst av hensyn til jordvernet.

– Vi har kun 3 prosent matjord i dette landet. Det er en fornybar ressurs og jorda må forvaltes med stor omhu, understreket Skallerud da.

Også landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) ser utfordringer ved nedbygging av verdifull matjord.

– En av de største utfordringene er at den beste matjorda ligger rundt tettsteder og byer, der befolkningsveksten er størst. Det gir kamp om arealene, sier han.

Like fullt har kommunalminister Jan Tore Sanner (H) foreslått å svekke statens forvaltningsmulighet i jordvernsaker ved å åpne for at kommuner som er uenige i statlige vedtak, kan gå rettens vei, påpeker Skallerud.

Les også: Viktig å tenke langsiktig