Forteller i protest mot omskjæring

INTERVJUET

Hvem: Walid al-Kubaisi

Hva: Forfatter, skribent og samfunnsdebattant

I mai døde en to uker gammel gutt etter å ha blitt omskåret av en lege på østkanten i Oslo, og gjennom sommeren har debatten om et mulig lovforbud rast. I juli fastslo statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen at det neppe blir aktuelt å forby det rituelle inngrepet i Norge.

Tar bladet fra munnen

Forfatter og statsstipendiat Walid al-Kubaisi (54) ble selv omskåret for nesten 50 år siden, som liten gutt i Irak. I dag er han blant annet fast skribent i Dag og Tid, og under tittelen «Då spurven vart skjoren» skrev han i forrige uke om smerten og traumene knyttet til omskjæringen - som han beskriver som barbarisk, og det verste han har opplevd. I dag skriver han videre om tradisjonen, som han mener ikke har dekning i islam.

Hvorfor bestemte du deg for å fortelle så åpent om din egen historie?

- Jeg leste en artikkel av en nordmann som forsvarte omskjæring, og jeg ble rystet av at en tilsynelatende opplyst person kunne støtte en slik tradisjon. Jeg tenkte også på gutten som døde etter omskjæring i Oslo, og at kanskje jeg kunne få folk til å våkne ved å skrive om dette.

I etterkant har støtteerklæringene kommet tett, sier han. Og påpeker at det slett ikke er konsensus blant muslimer om omskjæring av gutter.

Vil ha forbud

- Jeg vokste opp i en kultur som betrakter omskjæring som en selvfølge. Med tida oppdaget jeg at denne tradisjonen er kontroversiell, også blant muslimer. De som er mot omskjæring, påpeker at Koranen ikke sier noe om det. Det er viktig å nevne hva som står i Koranen, for mange vet det ikke. Omskjæring er nevnt i noen religiøse bøker. Der nevnes det i sammenheng med både gutter og jenter. De fleste teologer sier nå at de beretningene er falske, men de snakker bare om jenter, og godtar fortsatt omskjæring av gutter.

Du skriver at din egen smerte ved omskjæring har gjort deg til motstander. Får guttebarns smerte for lite oppmerksomhet?

- Vi må snakke om alle sider ved dette. Omskjæring skaper både fysisk og psykisk smerte, det skaper komplekser, og det er et overgrep for ingenting. Det fins ingen medisinske argumenter for å omskjære barn.

Rundt 2000 gutter omskjæres årlig i Norge. I sommer fastslo helseministeren at et forbud neppe blir aktuelt. Hva tenker du om det?

- Allerede er det mange muslimer som er potensielle motstandere av dette bare de oppmuntres med åpen debatt. Og jeg mener absolutt det bør forbys å omskjære barn. Så kan 18-åringer velge selv.

Det kan iblant framstå som om det er enighet blant muslimer om omskjæring. Men det er det altså ikke?

- Mange er kulturrelativister og forsvarer dette med tradisjonen. Men jeg kan svare dem: Omskjæring av jenter var også tradisjon. Slaveri var også tradisjon. Vi er humanister. Vi må ikke akseptere tradisjonen når den skader barn.

I Dag og Tid skriver du at du selv har sviktet, da du var med en venn og fikk omskåret sønnen hans i Oslo for fire år siden. Hvorfor gjorde du det?

- Faren sa til meg at ble jeg ikke med, ville han hente en annen. Men da legen tok fram saksen, holdt jeg på å besvime. Det var grusomt, jeg tenkte at jeg hadde sviktet.

Er debatten om omskjæring av gutter kunnskapsløs?

- Ja. Folk flest, også muslimer flest, vet veldig lite om dette. Folk viser til Koranen. Men Koranen sier at Gud skapte oss i fullkommen tilstand. Ved å skjære bort en bit av kroppen sier vi at vi er skapt feil. Det kolliderer jo med Koranen.

ingrid.hvidsten@dagsavisen.no