- Forsømmer de flinkeste elevene

I dag får vi vite om Norge har karet seg opp på nivå med Armenia og Kasakhstan.

- Jeg håper virkelig at Kunnskapsløftet har bidratt til at norsk skole igjen har elever som presterer matte og naturfag på høyt nivå, sier Terje Sletnes, direktør for samfunnspolitikk i Tekna, som med sine 62.000 medlemmer er den største fagforeningen i Akademikerne.

Da forrige TIMSS-undersøkelse ble lagt fram for fire år siden, viste norske elever på 4. og 8. trinn en svak framgang siden 2003. Etter mange år med begredelige norske resultater i alle store, internasjonale undersøkelser, var det nok til å bringe fram smilet hos daværende kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV). Det var nemlig første gang en internasjonal undersøkelse viste framgang i norske elevers matteprestasjoner overhodet.

Alvorlig for Norge

Likevel var det slik at ingen norske elever på 8. trinn mestret «avansert nivå» i matte. Samtidig presterte over halvparten av alle de norske elevene på lavt nivå eller under.

I dag vil forsker Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, legge fram ferske resultater fra TIMSS 2011.

- Spørsmålet om hvordan Norge tar vare på flinke elever er fortsatt en aktuell problemstilling, bekrefter hun.

- Samfunnet vårt trenger en mye større andel elever som presterer på et rimelig nivå. I Norge sliter både elever og lærere med matte generelt, og algebra spesielt, sier Liv Sissel Grønmo.

Ifølge Tekna-direktøren er situasjonen alvorlig.

- Norsk skole har forsømt de flinkeste elevene over tid. Oljelandet Norge, med så store ressurser, kan ikke være bekjent av ikke å investere i framtida. Dette svekker både omstillingsevnen og konkurranseevnen, og hindrer en dreining fra oljefyrt økonomi til ny verdiskapning.

- Enten vi snakker om framtidas miljøteknologi eller annen høykompetansevirksomhet, er vi avhengige av å bygge realfaglig kompetanse. Vi må starte allerede i barneskolen - nå. Det haster, sier Terje Sletnes.

Skiller seg ut

Da forrige TIMSS-undersøkelse ble lagt fram i 2008, pekte forskerne på noen særtrekk ved norsk skole som kan være mulige forklaringer på de norske elevenes svake prestasjoner:

* Mange lettvektere: Norske lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse sammenlignet med lærere i andre land. Relativt få tar relevant etter- og videreutdanning.

* Lite tilbakemelding: Elever i norsk skole får lite oppfølging og tilbakemelding på leksearbeidet sammenlignet med elever i andre land.

* Mye alenejobbing: Norsk skole skiller seg også ut ved at det er lite pugging og trening. Lite forklaring av egne løsninger, og mye individuelt arbeid. Klasseromsstudier viser at norske elever i stor grad sitter alene og jobber ut fra en arbeidsplan. Det ser ut som om det settes likhetstegn mellom tilpasset opplæring og individuelt arbeid - uten at det gir dokumenterte resultater.

Viktig prøvestein

I en rapport om utdanning av matematikklærere fra mars i år, sier Liv Sissel Grønmo at behovet for en grundig gjennomgang av lærerutdanningen, er udiskutabel.

- Og da hjelper det ikke bare å utvide utdanningen fra fire til fem år. Det er nødvendig å se på hva som prioriteres innenfor den tidsrammen vi allerede har. Det er nødvendig å se forbi profesjonskampen, og gi faglighet større plass på bekostning av generell pedagogikk. Ingenting blir bedre om vi får mer av det samme, sier hun.

Tekna-direktøren gjør det klart at de forventer at dagens resultater viser en ytterligere bedring fra 2007.

- Dette er første gang de har undersøkt elever som har vært en del av Kunnskapsløftet, der regning er en basisferdighet. Spørsmålet er om tiltakene har vært treffsikre nok, påpeker Terje Sletnes, som er enda mer spent på resultatene i naturfag.

- I motsetning til matte er dette ikke definert som en grunnleggende ferdighet i norsk skole, sier han.

For den rødgrønne regjeringen, og ikke minst for SV, som har hatt hånd om Kunnskapsdepartementet hele perioden, blir dagens resultater en viktig prøvestein.

- Det er alltid sånn at statsråder kommer og går, den ene pleier alltid å peke på andre, men det er vel ikke en fjær i hatten for en regjering som har hatt mulighet til å påvirke over så lang tid om resultatene ikke blir bedre, mener Sletnes.

samfunn@dagsavisen.no