Prins Charles og imam Mohammed Mahmoud besøker stedet der folk har lagt ned blomster for å minnes angrepet mot Finsbury-moskeen attack i Finsbury Park-området nord i London.

Forskning: Når muslimer begår terror, får det fire ganger mer mediedekning

Først når ikke-muslimer dreper sju flere personer, blir mediedekningen like stor, sier forsker.

Det er forskjell på hvordan nyhetsmedier dekker et terrorangrep, avhengig av om gjerningspersonene er muslimer eller ikke.

Det viser ny forskning fra det amerikanske universitetet Georgia University.

Etter angrepet mot den britiske moskeen i Finsbury Park i London søndag kveld, der elleve personer ble skadet, har flere reagert på at USAs president Donald Trump ikke har kommentert terrorangrepet på Twitter.

Trump, som vanligvis er raskt ute med å fordømme terrorangrep på Twitter, uttalte i februar at amerikanske medier lar være å rapportere om terrorangrep begått av "radikale islamske terrorister" i USA. 

Ny forskning viser at amerikanske medier dekker terrorangrep ulikt, men ikke slik den amerikanske presidenten sier at de gjør det.  

- Drepe syv flere

Forsker Erin Kearns sier at terrorismebegrepet brukes ofte i saker der gjerningspersonen er muslim. Disse hendelsene får også en langt større mediedekning, ifølge forskeren. 

- Når gjerningsmannen er muslim, kan du forvente at angrepet får omtrent fire og en halv ganger mer mediedekning enn hvis gjerningsmannen ikke var muslim, sier Kearns, ifølge det amerikanske nyhetsmediet National Public Radio

- Sett en annen måte, må en gjerningsmann som ikke er muslim, i gjennomsnitt drepe rundt syv flere mennesker for å få samme mengde mediedekning som en gjerningsmann som ikke er muslim, sier forskeren. 

Kearns og forskerkollegene ved Georgia University har studert mediedekningen av samtlige terrorangrep i USA begått mellom årene 2011 og 2015 i de amerikanske mediene LexisNexis Academic og CNN.com.

Når forskerne kontrollerer for angrepstype, hvor mange som ble drept og hvor mange gjerningspersoner som ble arrestert, kommer de fram til følgende funn: 

- Angrep begått av muslimske gjerningspersoner fikk 449 prosent mer mediedekning enn andre angrep, skriver forskerne. 

- Ikke et under at folk er redde

"Gitt den upoporsjonale mengden av nyhetsdekning av disse angrepene, er det ikke et under at folk er redde for den muslimske terroristen", skriver forskerne.

Medienes dekning påvirker folk, mener de amerikanske akademikerne, og etterlyser en annen type rapportering. 

- En mer representativ mediedekning kunne bidra til at folks oppfatninger om terror ble mer i takt med virkeligheten, skriver de

- Muslimers psyke får mindre plass

Medieforsker Elisabeth Eide ved Høgskolen i Oslo og Akershus har fulgt mediedekningen av rettssaken mot gjerningsmannen Anders Behring Breivik, men også av krig eller terror mer generelt. 

Hun kjenner seg igjen i den amerikanske forskningen. 

- Ved Breivik-saken, så vi at terrorangrepet for en stor del  ble forsøkt forklart med psykologi. Når muslimske gjerningspersoner står bak terror, er mitt inntrykk at det sjeldnere forklares med psykologiske og individuelle årsaker. Alle har en psyke. Men den psykiske dimensjonen ser ut til å få mindre plass når mediene dekker muslimske terrorister, sier Eide til Dagsavisen. 

Medieforskeren viser til at muslimer som begår terror også gjør det som individer. Selv om terrorister kan være nært knyttet til terrornettverk som IS, er flere også kanskje først og fremst inspirert som individer, for eksempel via nettet, på samme måte som gjerningsmannen Breivik, sier Eide. 

- Hva tenker du om at ikke-muslimske gjerningspersoner "må" drepe sju flere personer enn muslimer for at mediedekningen blir like stor?

- Det stemmer for så vidt med mediedekningen av Breiviks terrorangrep og amerikanske Timothy McVeigh, sier Eide. 

- Vær forsiktig med å gi kollektiv skyld

Mediene bør tenke over om de dekker gjerningspersoner som individer i samme grad, enten de er muslimer eller ikke, mener Eide. 

- Kan dette også gjelde norske mediers terrordekning? 

- Det er godt mulig. Det har vært et sterkt problemfokus på muslimer i norske medier. Samtidig har også mangfoldet blant norske muslimer som uttaler seg i norske medier blitt større de siste årene, som blant annet de skamløse jentene viser. 

Medieforskeren mener mediene bør være forsiktige med å tildele kollektiv skyld. 

Fra "pakistaner" til "muslim"

Eide forsket i perioden 2007-2010 på oppfatningen av norsk mediedekning blant unge med innvandrerbakgrunn, flere av dem muslimer. 

- Mange opplevde at de måtte ta avstand for terrorangrep langt hjemmefra, sier Eide. 

Etter terrorangrepet 11. september 2001 i USA oppfattet flere av dem som hun intervjuet at det ble et skifte i hvordan mediene dekket folk med innvandrerbakgrunn, mener forskeren.

- De opplevde et skifte fra å bli omtalt som «pakistanere» til å bli omtalt som «muslimer». I mediene ble det langt mer oppmerksomhet rundt folks religiøse bakgrunn, sier hun.