Innenriks

Forskning fenger nordmenn

FORSKNING: Hele ni av ti nordmenn er interesserte i utviklingen innen forskning og teknologi, viser ny undersøkelse ved inngangen til Forskningsdagene.

Forskningsrådets direktør Arvid Hallén mener at den store forskningsinteressen ikke minst skyldes at mange oppfatter mye av forskningen som svært relevant for dem selv.

- Jeg tror helserelatert forskning er veldig interessant for folk flest. Det samme gjelder nok også annen forskning knyttet til egne liv og egen situasjon. Har du egne barn, vil jeg tro utdanningsforskning oppfattes som interessant, sier Hallén, før han spøkefullt tilføyer:

- Men det jeg sier nå er basert på egne erfaringer, og ikke på forskning.

48 milliarder

I 2012 var de samlede utgiftene til forskning og utvikling i Norge på 48 milliarder kroner. Offentlige midler utgjorde 46 prosent, om lag 22 milliarder kroner, av totalsummen. I fjor var Forskningsrådets samlede budsjett på nesten 7,6 milliarder kroner.

- Når det gjelder offentlige midler, bruker Norge ganske mye per hode, men når man ser på den samlede forskningsinnsatsen i forhold til verdiskapningen, kommer vi ikke så høyt. Det skyldes at det norske næringslivet forsker mindre enn næringslivet i andre land, opplyser Hallén.

- Bør det brukes mer penger på forskning?

- Økningen vi har sett i forskningsbudsjettene er godt begrunnet. Vi står overfor store utfordringer, slik som klimaendringer, behov for bærekraftig energi, matsikkerhet og antibiotikaresistens. Mer kunnskap er nødvendig for å løse disse utfordringene, svarer Hallén.

Dette har de også innsett i mange andre land, påpeker han.

- EU, for eksempel, har veldige ambisjoner for sin forskningsinnsats, og Kina har økt sine forskningsbudsjetter voldsomt, nevner Hallén.

- Hva har vi fått igjen for de milliardene som er brukt på forskning?

- Nesten uansett hvor du snur deg vil du se at produktene, samfunnsløsningene og måten vi forstår ting på, har sitt utgangspunkt i forskning. Og framskrittene er voldsomme innenfor mange områder. Tenk bare på den helt eventyrlige utviklingen vi har sett for fornybar energi, med blant annet solcellepaneler som er blitt langt mer effektive, svarer Hallén.

Industrielt havbruk, som nå genererer milliarder i eksportinntekter, og helse­relatert forskning, som har snudd opp ned på hvordan mange sykdommer behandles, er andre eksempler på forskningens store verdi.

- På alle livets områder bidrar forskningen til det gode liv, konstaterer Hallén.

Lavere terskel

Den nye undersøkelsen viser også at seks av ti nordmenn har snakket med en forsker. Hallén ser gjerne at den andelen blir enda høyere.

- Det at forskere «trekker ut på gata» og presenterer seg for en større allmennhet, slik som under Forsknings­dagene, senker terskelen og skaper en bred forståelse for hva forskningen betyr. Den griper inn i mange sider av livet og det er veldig mange som bidrar til et stort resultat, sier Hallén.

- Hva tror du om mulighetene for rekruttering av nye forskere i årene framover?

- Jeg tror faktisk vi står overfor en utfordring. Universiteter, høyskoler og institutter må anstrenge seg for å gjøre forskning attraktivt. Det må være attraktivt å være forsker sammenlignet med alt annet ungdom kan engasjere seg i, ellers kan vi få en svakere rekruttering enn vi trenger, svarer Hallén.

- Mens bare 7 prosent av mennene i undersøkelsen oppgir at de ikke er interessert i forskning, svarer så mye som 12 prosent av kvinnene det samme. Hvorfor er det slik, tror du?

- Det har jeg ikke noe godt svar på. Innen visse fagmiljøer dominerer kvinnelige forskere mer og mer.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen