Forfatter Jarett Kobek: – Nå hater alle internett

Han var forut for sin tid, den amerikanske forfatteren Jarrett Kobek. I 2013, da avisene var fulle av jublende artikler om «twitter-revolusjon» i Midtøsten, energiske startups på USAs vestkyst, samarbeid på tvers av grenser og internettets uendelige muligheter, skrev Kobek den nå internasjonale bestselgeren «Jeg hater internett».

Nå, fem år etter, oversettes den fortsatt, til fransk, italiensk – og norsk.

Hvorfor har den hatt så stor suksess? Kobek skryter ikke, i alle fall ikke direkte.

– Jeg tror det bare er at tittelen på boka treffer så bra. Alle hater jo internett nå om dagen, sier Kobek, som var i Norge blant annet for å delta på Kapittel-festivalen i Stavanger.

Les også: – Vi oversvømmes av desinformasjon, både fra Trump og fra Facebook (DA+)

Ga oss Trump

Alle hater internett, ifølge Kobek: Det får skylden for ekkokamre, mobbing, hets og hatprat, økt populisme, desinformasjon og økt oppslutning om de villeste konspirasjonsteorier. Det er nesten så en føler behov for å forsvare det utskjelte nettet og de store teknologigantene litt.

– Også sosiale bevegelser, som #metoo og Black Lives Matter, som har fått omfattende og dyptgående problemer som seksuell trakassering og politivold mot svarte på agendaen, har brukt Twitter og Facebook for å fremme sine saker?

– Det er sant. Og Twitter og Facebook har bare blitt rikere på aktivismen. Ingen av kvinnene som har fortalt om sine erfaringer har tjent en krone. Twitter hadde sitt første kvartal med profitt rett etter #metoo. De har tjent penger på det, sier Kobek.

Spesielt Twitter har fått kritikk for å ha tillatt trakassering og mobbing på plattformen sin. Det går særlig hardt ut over kvinner og minoriteter.

– Alle protester er eid av dem som fasiliterer det vi protesterer mot. Det er ekstremt komplisert, sier Kobett.

På grunn av en amerikansk lov fra 1996, er ikke plattformene ansvarlig for hva brukere publiserer. Redaktøransvaret er høyst uklart.

Kobett mener vi er fanget i de store internett- og sosiale medieselskapenes nett. Du kommer ingen vei i samfunnet i dag uten å bruke nett, samtidig som det er kontrollert av noen veldig få gigantiske aktører.

Facebook, som også eier bildedelingstjenesten Instagram, har 2,2 milliarder brukere, mens Google, som blant annet eier YouTube, dominerer søkemotorer i store deler av verden, og 90 prosent av søkene i USA. Hver dag søker vi på Google 3,5 milliarder ganger. Politikere bør gripe inn, sier Kobett. Men hvordan?

Les også: Trapper opp «fake news»-krigen (DA+)

Monopol-aktig

Det finnes ingen enkle løsninger. Men flere og flere tør i alle fall tenke høyt om mulige måter å regulere på. Nylig kunne innbyggerne i California, der alle de store teknologiselskapene holder til, stemme over et initiativ fra en innbygger om å gi brukere kontroll over og mulighet til å selge alle personlige data. Etter massiv lobbing fra teknologigantene ble forslaget nedstemt, forteller Kobek. Men noe er altså i emning, selv i USA, der politikerne ser med langt større skepsis på statlig regulering enn i Europa.

Et annet forslag som blir luftet, er å behandle plattformene som offentlige tjenester, og regulere dem deretter. foreslår Kobett. Han tror ikke noe av dette kommer til å skje i USA, og kaller det en «drøm». Derfor håper han mer reguleringsvennlige europeiske politikere tør å gripe inn.

Les også: Skrev bok om hets. Nå hetses de som aldri før.

Ingen Trump uten Twitter

Selv er ikke Jarrett Kobek i tvil: Donald Trump ville aldri blitt president i USA uten presidentens favorittmedium Twitter. Der kommenterer presidenten samfunnsdebatten, flere ganger om dagen, med sine 280 tegn, ofte med utropstegn og store bokstaver. Det gjorde han også under valgkampen, der Trumps twittermeldinger ofte ble hovedoppslag også i de tradisjonelle mediene.

– Trump ville ikke blitt president uten Twitter, det er jeg ganske sikker på. Men det er ikke den eneste grunnen. Vi må heller ikke glemme at han drev den mest briljante valgkampen jeg noensinne har sett, sier Kobek.

Han peker på Trumps krigserklæring mot det etablerte og hans utallige normbrudd.

– Amerikansk politikk er i elendig forfatning. At en vinner på å skille seg ut og ikke følge reglene, er ikke så rart, sier Kobett.