Mindreårige asylsøkere som har fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse, får ikke rett til skoleplass i videregående. En endring i opplæringsloven støttes av deler av opposisjonen, men ingen forslag om endring ligger på bordet.

Foreslår skole etter asylavslag

SV vil foreslå at ungdom med endelig avslag på asylsøknaden får rett til å gå på videregående skole. Både Ap og Sp er i tenkeboksen.

Innenriks

Av: Julie Kalveland og Trine Andreassen

I går skrev Dagsavisen om 17-åringen «Arman» fra Afghanistan som ikke har rett til skoleplass i videregående skole mens han venter på å bli sendt ut av Norge når han fyller 18 år. Barneombudet, Elevorganisasjonen med flere har tatt til orde for å endre opplæringsloven slik at asylsøkerbarn ikke mister retten til videregående opplæring når de får endelig vedtak om avslag. De vil at retten til skoleplass skal gjelde fram til utreisedato.

SV støtter dette, og tirsdag kommer utdanningspolitisk talsperson Mona Fagerås til å fremme et forslag i Stortinget om at tilgangen til videregående utdanning og barnehage for avviste asylsøkere lovfestes.

At dagens praksis strider med barnekonvensjonens artikkel 28, om at barn og unge har rett til utdanning, er det mest tungtveiende argumentet for å endre lovverket, mener SV.

Les også: – De fleste er i Paris, men det er også mange som er andre steder i Frankrike og i andre land 

– Ikke tatt stilling ennå

I tillegg viser Fagerås til en Fafo-rapport som viser at det å miste skoleplassen etter å ha fått endelig avslag på asylsøknaden, øker risikoen for å utvikle alvorlige psykosomatiske problemer, som magesår.

Rødt og Miljøpartiet De Grønne står klare til å gi sin støtte til et forslag om rett til skolegang. Men Elevorganisasjonens leder, Rahman Chaudhry, etterlyser støtte fra en samlet opposisjon.

Leder Rahman Chaudhry i Elevorganisasjonen. Foto: Arkiv

Sterkest er kritikken mot Arbeiderpartiet.

– Elevorganisasjonen mener at en lovendring er ukontroversiell og at det burde være enkelt for opposisjonen å samle seg om dette. Hva er det som gjør at dere ikke har gått inn for å støtte en endring?

– Vi har ikke tatt stilling til saken ennå. Vi skal behandle den, sier Martin Henriksen, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet.

– Om det er en kontroversiell sak eller ikke, avhenger av hvem man snakker med. Det er en diskusjon rundt om det er rett å gi videregående opplæring til asylsøkere som har fått avslag, men vi skal diskutere saken med åpent sinn.

– Hva tenker du om at Elevorganisasjonen kritiserer Arbeiderpartiet spesielt for å ikke ta ansvar som et styringsparti?

– Det må gjerne Elevorganisasjonen si, men vi skal åpenbart ta stilling til saken. Det er ikke opplagt at det å være styringsparti betyr at man skal ta stilling med den ene eller andre siden. Jeg synes det er bra at Elevorganisasjonen tar opp denne typen saker.

– Vil dere vurdere å løfte et forslag i Stortinget selv?

– Hvis vi er for en sak, er vi for en sak, så det blir et helt hypotetisk spørsmål.

Les også: – Listhaug og regjeringen fører en politikk som både er ulovlig og ubarmhjertig 

Kritisk til å gi skoleplass

– Dette har vi ikke drøftet og tatt stilling til i partiet, sier Heidi Greni (Sp) som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen i Stortinget.

– Men vi er tydelige på at hvis du ikke har opphold, skal du returneres. Det skal helst ta kortest mulig tid, for alle parter.

Hun er kritisk til å gi rett til skoleplass i Norge til personer som ikke har rett til opphold i landet. Personlig mener hun at det burde finnes andre alternativer:

– De burde kanskje ha et helt annet tilbud, IKT, engelsk eller noe annet, men ikke ordinær videregående plass. Det burde kanskje være noe som gjør dem bedre rustet til å komme tilbake, heller enn en videregående plass som de ikke får fullføre.

Les også: – Situasjonen er prekær for dem som nå fyller 18 år. De er helt desperate. 

– Riktig regelendring

Hans Fredrik Grøvan i Kristelig Folkeparti er mer positivt innstilt til forslaget.

– Det er viktig at ungdommene som opplever at de lever i et vakuum, får ei mest mulig meningsfull tid i Norge, sier Grøvan, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen.

– Det må behandles i partigruppa, men jeg synes det er en riktig regelendring, og personlig kommer jeg til å støtte dette.