Innenriks

Foreslår flere kvoteflyktninger

I perioder med lave asylankomster, kan Norge ta imot flere kvoteflyktninger for å holde hjulene i gang i mottaksapparatet, foreslår KS.

Bilde 1 av 2

ARENDAL (Dagsavisen): Som følge av fjorårets høye asylankomster har Norge rustet opp mottakskapasiteten i by og land.

I år var vi forberedt på opp mot 30.000 asylsøkere, men det har bare kommet om lag 1.500 så langt. Det har ført til at akuttmottak står tomme og saksbehandlere risikerer å bli overflødige.

For å unngå å måtte ruste opp – legge ned – og ruste opp igjen seinere, foreslår Gunn Marit Helgesen, leder i KS, at Norge kan ta imot flere kvoteflyktninger.

– Det er krevende for kommunene og for staten at man bygger opp kapasitet, for så å måtte bemanne ned og fjerne kapasitet. Det er uklokt. Når det kan snu så fort, mener jeg vi må kunne diskutere om det er kvoteflyktninger eller andre vi kan ta imot, slik at vi har et jevnt nivå dersom situasjonen snur og fører til større tilstrømming igjen, sier Helgesen til Dagsavisen.

Les også: Listhaug: Ingen grunn til å senke skuldrene

Problem

Helgesen forteller at kommunene i dag har mange ledige plasser som ikke fylles opp, og at dette begynner å bli problematisk for dem.

– Spørsmålet er hvor mye man skal bygge ned. Kommunene kan ikke sitte med tomme plasser. UDI har økt antall saksbehandlere, men hva skal de gjøre for å sikre nødvendig kompetanse nå som det går den andre veien? Jeg tror både vi, UDI, IMDI og staten må sette på dagsorden hva vi kan gjøre. I dag er systemet sårbart, sier hun.

UDI-direktør Frode Forfang sa under en debatt i Arendal at problemet ikke er at det kommer mange, men uforutsigbarheten.

– Det mest krevende for oss er uforutsigbarheten. Det kan være brå skifter, så vi må kunne håndtere svingningene i ankomster, sa Forfang.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Smidig system

Frp forklarer hvorfor asylankomstene økte kraftig i fjor med at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte i 2015 sa ja til å ta imot 10.000 kvoteflyktninger. Innvandringsminister Sylvi Listhaug med flere, hevder at signalet som den gang gikk ut, spredde seg, slik at mange la om ruten for å komme til Norge hvor man var velkommen.

KS-leder Helgesen mener Norge har et ansvar for flyktningsituasjonen i verden.

– Kvoteflyktninger er mennesker som har behov for beskyttelse. Det kan komme tider som krever at vi har større kapasitet, det er vanskeligere å bygge opp noe enn å fjerne det. Det er derfor jeg vil ha et mer smidig system. Det er mange land som har et konstant høyt nivå på asylsøkere. Vi må diskutere hvordan vi skal fordele byrder, sier Helgesen.

– Tror du dette er et forslag det er mulig å diskutere med Listhaug?

– Ja, det tror jeg. Det er akutt krise i mange deler av verden. Deler av Europa står i en kritisk situasjon. Dette er ikke et forslag KS har vedtatt, men et innspill til debatt. Spørsmålet er hvordan vi skal opprettholde kapasitet og kunnskap så vi ikke ender der vi var i fjor, sier hun.

Les også: Færrest asylsøkere siden 1997

KrF: Vil ha flere i 2017

KrF-leder Knut Arild Hareide støtter tanken om å ta imot flere kvoteflyktninger. I sin partiledertale i Arendal i går gjorde han klart at dette blir et av KrFs krav inn mot høstens budsjettforhandlinger.

– Krisen i verden er mer krevende enn noen gang. Norge beregnet å ta imot 25.000 asylsøkere, men har fått 1.500 hittil Det er 23.500 færre asylsøkere enn vi hadde forventa. Når budsjettet kommer opp, må vi vurdere om vi kan ta imot flere. Det er mottakskapasitet i kommunene.

Hareide vil ikke tallfeste hvor mange flere kvoteflyktninger han ser for seg at Norge bør ta imot i 2017.

– Det er naturlig å høre med UNHCR om en faglig vurdering, så jeg vil ikke fastslå et tall. I fjor var det også sånn at det største antallet asylsøkere kom mellom august og oktober. Derfor er det et godt tidspunkt å vurdere antall i oktober samtidig som budsjettet.

– Tror du KrF får gehør for dette?

– Vi vil løfte det inn i budsjettforhandlingene. Alle partier trenger ikke være enige, men vi vil jobbe for dette.

Heller ikke han frykter en signaleffekt dersom Norge skulle åpne for flere kvoteflyktninger.

– Nei, kvoteflyktninger er de som har beskyttelsesbehov. Jeg tror ikke det utløser en signaleffekt.

Helgesen i KS liker tonene fra Hareide.

– Det er interessant om flere stortingspolitikere reiser denne debatten. Det er viktig å diskutere hva som er klokt å gjøre, sier hun.

Ap-leder Jonas Gahr Støre deler ikke KS og Hareides syn.

– Jeg mener vi skal holde fast ved vedtakene som er fattet og gjennomføre de forpliktelser vi har påtatt oss. Det handler om å ta imot kvoteflyktningene fra Syria som Stortinget er enig om, og håndtere bosetning og integrering av dem som kom i fjor høst. Dette er ikke tidspunktet å endre på dette, sier Støre.

Les også: Færre smugles over grensa

Mer fra Dagsavisen