– Jeg tror alle partier har tenkt forenkling, og så har det gått for fort i svingene, sier Anette Trettebergstuen (Ap). I fiorgrunnen barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Forenklet vekk likestillingsplikt

På Stortinget vet ikke den ene komiteen hva den andre gjør. Slik fjernet stortingsflertallet en plikt for bedrifter til å rapportere om likestilling som stortingsflertallet egentlig er for.

 

Av Sofie Prestegård og Bjørn St. Kristiansen

– Et av våre viktigste likestillingsverktøy er forenklet bort, sier Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet.

Verktøyet Trettebergstuen sikter til, er redegjørelsesplikten. I dag tilsier den at alle offentlige virksomheter og myndigheter, samt alle private virksomheter som er lovpålagt å utarbeide årsberetning, skal melde fra om hvordan det står til med likestillingen i sin virksomhet, og hva de gjør for å bedre den.

Stikkordet her er årsberetning.

Et flertall i Stortinget har nemlig gått inn for å frita såkalte små foretak fra å levere årsberetning – et forenklingstiltak for næringslivet. Med i dragsuget forsvinner også redegjørelsesplikten.

– Det høres i utgangspunktet lurt ut. Men det er jo i årsberetningen redegjørelsesplikten skal oppfylles, sier Trettebergstuen.

Les også: – Dette er en #Jeg gidder ikke mer-historie

Slik skjedde det

Saken har en forhistorie, så her må tunga holdes rett i munnen.

Det var nemlig ikke meningen at redegjørelsesplikten skulle forsvinne. Regjeringen forsøkte riktignok å fjerne den da likestillingsloven ble slått sammen med diskrimineringslovene i sommer.

Stortingsflertallet ville det imidlertid annerledes, og påla tvert om regjeringen å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Da det ble klart at dét arbeidet kom til å ta tid, slik at en ny redegjørelsesplikt tidligst vil bli klar i januar 2019, la Venstre inn et forslag i familie- og kulturkomiteen om å videreføre dagens redegjørelsesplikt inntil en ny er på plass.

Samtidig har finanskomiteen vedtatt å endre regnskapsloven og oppheve kravet om at små foretak må levere årsberetning, som altså er der de også skal rapportere om arbeidet med likestilling – med andre ord: Oppfylle redegjørelsesplikten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Viktig plikt

Trettebergstuen erkjenner at det nok har gått litt over stokk og stein.

– Ap var jo med på å vedta endringene i regnskapsloven. Har dere ikke vært helt våkne i denne saken?

– Jeg tror alle partier har tenkt forenkling og så har det gått for fort i svingene, og ingen har sett konsekvensene. Det skyldes nok også at Stortinget har hatt mange saker til behandling og regjeringen har gitt oss korte tidsfrister, sier hun.

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) bekrefter overfor Dagsavisen at svært mange virksomheter og foretak nå mister redegjørelsesplikten. Det gjelder 95 prosent av alle såkalt skattepliktige enheter, og betyr at nær 285.000 av nesten 300.000 norske foretak og virksomheter ikke trenger å levere årsberetning for 2018, og dermed også unngår redegjørelsesplikt.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er tydelig overfor Dagsavisen.

– En aktiv og målrettet likestillingspolitikk forutsetter kjennskap til den faktiske situasjonen i bedriftene. Derfor er redegjørelsesplikten viktig. BLD har satt i gang et arbeid for å utarbeide en ny redegjørelsesplikt som følge av Stortingets vedtak fra i sommer. Det blir nå viktig at denne nye redegjørelsesplikten ikke er avhengig av plikten til å levere årsberetning, men at den vil gjelde for alle arbeidsgivere, sier Bjurstrøm.

Les også: – Det er ingenting i regelverket som hindrer fedre i å søke før fødsel

Horne har en annen plikt

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) ønsker ikke å forskuttere hvordan den nye redegjørelsesplikten skal utformes.

– Det er det for tidlig å si noe om. Jeg forholder meg til det stortingsflertallet har sagt om aktivitets- og redegjørelsesplikten. Men jeg tar også signalene fra Stortinget om regnskapsloven.

Hun antyder at koordinasjonen mellom stortingskomiteene har sviktet.

– Hadde ikke finanskomiteen gjort vedtaket om regnskapsloven, hadde vi beholdt redegjørelsesplikten som i dag. Men flertall på Stortinget valgte å gjøre endringer i regnskapsloven. Jeg jobber uansett parallelt med en ny redegjørelsesplikt, som må ses opp mot at vi har forsterket aktivitetsplikten.

Ifølge statsråden spiller det en mindre rolle at mange norske bedrifter får et år uten plikt til å redegjøre for likestillingsarbeidet.

– Vi ville fjerne redegjørelsesplikten, som er lite hensiktsmessig og byråkratisk. Vi styrket aktivitetsplikten til arbeidsgiverne, det er det viktigste verktøyet vi kan gi dem. Vi har også utvidet plikten til å gjelde alle diskrimineringsgrunnlag, ikke bare kjønn. Nå har arbeidsgiverne en sterkere plikt til å jobbe med dette, sier Horne, og legger til:

– Jeg mener oppriktig at likestillingen i dag ikke står og faller på redegjørelsesplikten.

Les også: Regjeringen kutter i likestillingen

 

Advokat advarer mot fritak

PwC-direktør Helga Aune mener det er en klar svakhet om små foretak nå slipper å forholde seg til redegjørelsesplikten.

Aune er faglig leder for arbeidsrettsgruppen i Advokatfirmaet PwC, med særskilt kunnskap om likestilling, og har fulgt saken tett.

– Spørsmålet er om politikerne her har fått med seg at de har vedtatt en regel som får begrenset rekkevidde i forhold til tidligere da små selskaper også var pålagt å utarbeide årsberetninger, sier hun.

Aune mener det er viktig at redegjørelsesplikten er i selskapenes årsberetning fordi det er en viktig informasjonskilde om status i selskapene. Dette gjelder informasjon om økonomi, men også om bærekraftsmål som likestilling, miljø og etisk ansvar.

– Hele formålet med redegjørelsesplikten er å tvinge de ansvarlige til å ha bevissthet om mangfold og likestilling både i sin interne virksomhet og i forhold til hvordan de som selskap kan presentere seg til omverden. De siste ukenes mediedebatt har vist at virksomheter trenger å ha et sterkt fokus på sin interne kontroll på likestilling og holdninger. Det er tonen fra toppen som avgjør hvor godt virksomheter lykkes i dette arbeidet. Tonen fra toppen stammer fra styret og virksomhetens øverste ledelse.