– Vi kan kose oss hjemme, og dette kan også innebære at den voksne leser avisen selv om barna er våkne, sier firebarnsmor og pedagog Inger-Lise Køltzow som har skrevet seg inn i debatten om moderne barneoppdragelse med boka «Tiden med barn – fra spedbarn til tenåring». FOTO: ARNE OVE BERGO

– Foreldre frykter konflikter

Mange foreldre går for langt for å unngå mas og konflikter med sine små barn.

Det mener Inger-Lise Køltzow (44), firebarnsmor, pedagog, ungdomsskolelektor og nå forfatter av bok om barneoppdragelse. Boken er skrevet på bakgrunn av erfaring og kunnskap. Hun mener vi som foreldre lar oss styre for mye av frykten for mas og konflikter og gir barna for mye fokus for å unngå dette.

– Dette gir oss barn som er vant til å være i sentrum. Hvis tida med barna styres utelukkende av barnas behov, er det ganske alvorlig, mener Køltzow.

Tidsklemma

De fleste småbarnsforeldre kan helt sikkert nikke gjenkjennende til tidsklemme og evig dårlig samvittighet.

– Vi vil så gjerne være gode foreldre og vi har så liten tid å være det på. At vi leker for mye kan ha sammenheng med knapphet på tid, skriver hun i boken «Tiden med barn».

I boken lanserer hun begrepet «sosial stund»: Den tida en voksen og barnet er oppslukt av samme ting. Det kan for eksempel være å leke sammen, eller det kan være en god samtale.

– Med liten tid blir fristelsen stor til å gi barna bare sosiale stunder. Da er barna fornøyde og det er god stemning. Med slitne barn og med slitne foreldre blir det minste motstands vei. Den tida vi har sammen vil vi ha det hyggelig. Det er ikke vanskelig å forstå, mener Køltzow.

Les også:

Voksne som bestemmer

Advarer mot utstyrshysteriet

Englebarnet ditt 
kan være en mobber

 

Mindre tid

Hun mener at vi med å føye barnet, lar barnet bestemme og gir dem et ansvar de ikke er modne for.

– Vi kan være rakryggede foreldre selv om tida med barna er mindre enn den var før, understreker Køltzow, og mener det er bedre at vi avslutter leken i god tid før vi blir slitne og uoppmerksomme, og at vi heller drar barnet inn i våre egne gjøremål, de tingene som også må gjøres.

– I stedet for å avvise barna, og si at stunden nå er over, kan vi invitere barna med på å vaske tøy, lage middag, eller rydde og vaske.

Forfatteren peker på at statistikk viser at vi er sammen med egne barn i gjennomsnitt to-fire timer hver dag.

– De timene er hektiske hvor mye må skje. Og når det er mye som skal gjøres, er det lite rom for konflikter, forklarer Køltzow. I tillegg kommer alle de andre forventningene til en god forelder i dag: Trening, sosialisering, jobb og reising.

– Ofte er det slik at det er spesielt med de minste at vi føler at vi har mye vi skal ta igjen når vi endelig er sammen. Vi kan godt invitere til en sosial stund, men begrense denne tydelig, og legge bort den dårlige samvittigheten, sier Køltzow.

Hun minner også om at vi må ta oss tid til å la barna bli selvstendige, og la dem gjøre ting selv, uten at vi gjør alt for dem. Samtidig reagerer pedagogen på at mange foreldre sier at småbarn er slitsomme.

– Det er vi voksne som bestemmer samværet med barna. Det er meningsløst å si at småbarn er slitsomme. Det er i så tilfelle vi som må ta grep om dette.