Annonse
ABC FOR KRISER: Slik ser den ut, krisebrosjyren på 20 sider som samtlige svenske husholdninger får tilsendt i løpet av neste uke. Alle mottakerne blir oppfordret til å «spara broschyren!». FOTO: MSB

Forbereder Norge på kriser

Vår motstandskraft og utholdenhet ved kriser skal styrkes. Svenskene kommer oss i forkjøpet.

Annonse
Innenriks

– Vi jobber med en beredskapskampanje som skal gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune til høsten. Den vil omfatte råd om hvordan man bør opptre i krisesituasjoner, for eksempel hvis man er uten strøm og mobilnett og vannet er forurenset.

Det opplyser Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), til Dagsavisen.

Bakgrunnen for kampanjen er blant annet en undersøkelse som ble gjennomført av analyseselskapet Epinion for DSB i fjor.

– Den viser at befolkningen ikke er spesielt godt forberedt på krisesituasjoner, forteller Daae.

– Har lite kunnskap

Den samme erfaringen har man gjort seg i Sverige.

– Vi vet fra våre forstudier at mennesker generelt i Sverige har ganske lite kunnskap om hvordan man skal forberede seg for å klare en vanskelig hverdag når viktige samfunnsfunksjoner ikke fungerer, forteller Christina Andersson til Dagsavisen.

Hun er prosjektansvarlig i MSB, Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, det svenske motstykket til DSB.

Allerede i neste uke vil MSB sende brosjyren «Om krisen eller kriget kommer» til alle de om lag 4,8 millionene svenske husstandene, for å bøte på denne kunnskapsmangelen.

Brosjyren inneholder blant annet informasjon om:

Terrorangrep.

Militære angrep.

Falsk informasjon.

Hvordan hverdagen kan bli snudd på hodet ved en krise.

Hva alle bør ha av ekstra mat hjemme.

Målsettingen er at svenskene ikke bare skal bli bedre i stand til å takle terror, dataangrep og i verste fall krig, men også alvorlige ulykker og ekstremvær.

– Vi har alle et ansvar for vårt lands sikkerhet og beredskap, og da er det viktig at vi også har kunnskap om hvordan vi kan forberede oss om noe alvorlig skjer, sier generaldirektør Dan Eliasson i MSB.

MSB handler likevel ikke på eget initiativ, men på oppdrag fra den svenske regjeringen.

– Klimaendringene fører til at risikoen for ekstreme værforhold og naturulykker øker. Forverringen av den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør også at det er påkrevd at mennesker er bevisste på hva forhøyet beredskap innebærer og hvordan de kan forberede seg på dette, skriver det svenske Justitiedepartementet i oppdragsbrevet som ble sendt MSB i fjor.

Dystre utsikter

MSBs krisebrosjyre tegner et dystert bilde av hva som kan skje i en akuttsituasjon:

Varmen forsvinner.

Det blir vanskelig å lage og lagre mat.

Butikker kan gå tomme for mat og andre varer.

Vannet forsvinner fra kraner og toaletter.

Det er ikke mulig å fylle bensintanken.

Betalingskort og minibanker fungerer ikke.

Mobilnett og internett fungerer ikke.

Kollektivtrafikken står stille.

Det blir vanskelig å få tak i medisiner og medisinsk utstyr.

– Vi samarbeider tett med MSB og var klar over at de laget denne brosjyren, opplyser Daae.

– Rådene våre i høstens kampanje vil være i tråd med de svenske, men helt like blir de ikke. Vi har dem ute til kvalitetssikring nå, blant annet hos Statens strålevern og Helsedirektoratet.

Om militære angrep på Sverige skriver MSB blant annet følgende:

«Om Sverige blir angripet av ett annat land kommer vi aldri att ge upp. Alle uppgifter om att motståndet ska upphöra är falska».

– Vil også DSB komme med råd om hva nordmenn bør gjøre i en krigssituasjon, slik MSB gjør?

– Det er en regjeringsbeslutning i Sverige som er bakgrunnen for at MSB gjør dette. Vi er opptatt av å høyne beredskapen i Norge ved å bygge utholdenhet og motstandskraft, uavhengig av hvilken krevende situasjon det er snakk om, svarer Daae.

– Hvorfor skal kampanjen gjennomføres i samarbeid med nettopp Oslo kommune?

– Fordi vi har jobbet parallelt med dette, men konseptet kan også brukes i andre byer og andre kommuner, etter som det er snakk om veldig konkrete råd.

I hvor stor grad det er behov for slike råd, varierer over landet.

Få er bekymret for krig

– Interessant nok er det forskjell på by og land. Undersøkelsen som ble gjennomført for oss i fjor, viser at de er bedre forberedt på krisesituasjoner på bygda enn i de store byene, forteller Daae.

Den samme undersøkelsen viser at svært få nordmenn er bekymret for krigshandlinger på norsk jord. Bare 4 prosent var svært bekymret for dette da undersøkelsen ble gjennomført rett før jul i 2017.

Til sammenligning var 12 prosent da svært bekymret for terrorangrep i Norge, mens 14 prosent var svært bekymret for cyberangrep på styringssystemer.

Annonse