Innenriks

For vanskelig for de blåblå

KrF er blant flere som insisterer på et klimabudsjett som del av statsbudsjettet, men regjeringen vil nøye seg med å følge opp klimaloven.

Bilde 1 av 2

– Det å ha et kontrollerbart og realistisk klimabudsjett er viktig, sier Tore Storehaug, KrFs medlem av Stortingets energi- og miljøkomité.

– Jeg synes det er rart at regjeringen ikke tar inn over seg det som er gjort i Oslo.

Kommentar: Tidenes klimabudsjett

– Styringsverktøy

Oslo kommune lanserte sitt første klimabudsjett i fjor, noe som vekket oppsikt også internasjonalt.

I vår avviste regjeringen likevel et forslag fra Stortinget om å kopiere Oslos klimabudsjett for å finne ut hva slags klimakonsekvenser statsbudsjettet kan få. Regjeringen begrunnet det med at Oslos klimabudsjett var så mangelfullt at det verken gikk an å måle utslippskutt eller kostnader med det. Derfor omfatter ikke forslaget til statsbudsjett for 2018 et klimabudsjett i tråd med det Oslo har. Ikke bare KrF, men også MDG og SV er blant dem som er skuffet over dette.

– Det er tydelig at regjeringen ikke fullt ut har forstått hensikten med et klimabudsjett. Det skal være både et rapporterings- og styringsverktøy, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

– Gjennom klimabudsjettering kan vi årlig justere innsatsen i tråd med utviklingen av klimagassutslippene. I dag gjøres ikke dette.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Synes det er trist

I september presenterte byrådet i Oslo sitt andre klimabudsjett. Også finansbyråd Robert Steen (Ap) reagerer på at regjeringen ikke har gjort tilsvarende i forslaget til statsbudsjett.

– Jeg har fått med meg at regjeringen foreslo forbedringer av vårt klimabudsjett heller enn å lage et eget nasjonalt klimabudsjett som matcher Oslos. Det synes jeg er trist, for det er ingen tvil om at dette er et styringsverktøy som har framtida for seg, sier Steen.

Finansbyråden viser i den anledning til at andre kommuner og fylker har gjort som Oslo i år, blant annet Hordaland. Av fylkeskommunens første klimabudsjett, som ble lagt fram 20. oktober, går det blant annet fram at klimagassutslippene fra kollektivtrafikken skal halveres i løpet av de kommende fire årene.

– Det er veldig bra at Hordaland gjør dette. Det viser bevissthet rundt en av våre viktigste utfordringer, sier KrFs Tore Storehaug.

Slik forklarer byrådet i Oslo i sitt budsjettforslag for 2018, hvorfor de har laget et klimabudsjett:

«Formålet med klimabudsjettet er å sikre gjennomføring av nødvendige tiltak for å nå Oslos klimamål.»

«Klimabudsjettet gir en oversikt over de tiltakene som byrådet planlegger å gjennomføre i økonomiplanperioden for å nå Oslos klimamål.»

– I Oslo har vi fått innspill fra klimaorganisasjoner, bystyret, fagfolk og altså også regjeringen, på hvordan klimabudsjettet kan bli bedre, forteller finansbyråd Robert Steen.

– Basert på dette la vi fram en forbedret versjon av klimabudsjettet, hvor vi både viser tydeligere hvordan hvert enkelt tiltak bidrar til utslippskutt og kommuniserer hvilke tiltak som krever mer utredning for at vi skal bli sikre på nøyaktig effekt.

Les også: Oslo blir Europas miljøhovedstad

– Vanskelig å vurdere

Til tross for regjeringens nei til et klimabudsjett, omfatter statsbudsjettet noe som kan framstå som en light-versjon av noe slikt. Nærmere 30 tiltak og virkemidler «som er venta å ha effekt på klimagassutslepp eller karbonbinding» blir ramset opp. Men hvor store utslippsendringer disse tiltakene vil føre til, blir bare angitt for noen få av dem. I tillegg påpekes det at «desse tala er svært usikre».

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) forklarer at den nye klimaloven er bakgrunnen for denne oversikten. Klimaloven tilsier nemlig at regjeringen fra nå av skal redegjøre for «hvordan Norge kan nå sine klimamål» og «klimaeffekten av framlagt budsjett».

– Klimaloven trer i kraft neste år, og rapporteringen etter loven vil da skje for første gang. Men årets rapportering er mer omfattende enn tidligere og kan derfor sies å være et godt skritt på veien til 2018, sier Helgensen.

– Tilsier klimaloven at et nasjonalt klimabudsjett er overflødig?

– Denne rapporteringen vil gi mer informasjon om tiltak, virkemidler og klimaeffekt. Men det er faglig svært krevende å anslå utslippseffekten av budsjettet. Det er vanskelig å vurdere både den fulle effekten av ny og etablert politikk og å tidfeste effekten, svarer Helgesen.

– Vi prioriterer arbeidet med å utvikle metoder for tallfesting, men de som later som om dette er lett, må tenke seg om en gang til. Det tror jeg blant annet Oslo kommune har erfart, fortsetter statsråden.

Debatt: Mer tall og mindre tåke i klimapolitikken

– Vanskelig å styre

SVs Kari Elisabeth Kaski fastholder like fullt at et klimabudsjett bør bli del av statsbudsjettet.

– Hvert statsbudsjett i årene framover må være et budsjett som reduserer klimagassutslippene raskt og tilstrekkelig, for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. I dag vet vi ikke engang hvor høye de norske klimagassutslippene skal være i 2030, og da blir styringen av klimapolitikken vanskelig. Det haster å få på plass klare mål og et tydelig utslippsbudsjett, understreker Kaski.

Prisvinner

Tirsdag ble Oslo kommune tildelt andreplassen for sitt klimabudsjett, i miljøstiftelsen Zeros kåring av «Årets lokale klimatiltak 2017».

– Oslo kommune har lansert det ene banebrytende klimatiltaket etter det andre de siste årene. Med sitt klimabudsjett og tilhørende styringssystemer, teller kommunen nå utslippskutt på samme måte som penger. Dermed sikres gjennomføring av tiltak, godt samarbeid og god styring av klimaarbeidet. Flere andre kommuner har tatt etter hovedstaden allerede, sier Marius Holm, daglig leder i Zero, om denne tildelingen.

Mer fra Dagsavisen