Innenriks

For mange er de stille juledagene også de verste

For de aller fleste er julehøytiden forbundet med glede og hygge. Men for mange er de stille dagene i jula også de verste.

- Jula er som en forsterker. Den forsterker gleden for mange av oss. Det er den tida på året mange gleder seg veldig til, og kan kose oss sammen med familie eller venner. Men det er også andre ting som blir forsterket i jula, sier Birte Nordahl, prest i Oslo Domkirke, til Dagsavisen.

 

Savn

Ikke alle ser fram til jul med glede og forventning.

- De som har det godt, har det ofte strålende i jula. De som savner noen, savner det kanskje enda mer i jula. Vi vet at mange barn er ekstra redde jula. Og for en som bor på gata, blir det ofte enda mer stressende i jula, da mye er stengt, sier Birte Nordahl.

I år, som tidligere år, arrangerer Oslo Domkirke og Kirkens Bymisjon julemiddag for dem som ønsker det i Oslo Domkirke. Hit kommer det flere hundre gjester for å ta del i fellesskapet,

- Dette arrangementet er åpent for alle, uansett alder, sosial status og religion. Dette er for alle som har lyst til å tilbringe julaften i et større fellesskap, sier presten.

- Det er en viktig oppgave for kirken, å legge til rette for gode rom. Julebudskapet inspirerer til å feire på en måte som gir rom for absolutt alle, sier hun ettertrykkelig.

 

Kirke for alle

Mens det ofte er glissent på kirkebenkene ellers i året, er det som oftest smekkfullt i jula. Da strømmer folk til kirken.

- Her i Oslo Domkirke er det plass til mellom 800 og 1.000. Avhengig av hvor mange som står. Vi har totalt fire gudstjenester julaften, og dessverre er det ofte slik at vi ikke har plass til alle, sier Nordahl.

- 1. juledag er den største festgudstjenesten, og mange kommer til de andre gudstjenestene i jula også, legger hun til.

Birte Nordahl har en hektisk førjulstid, og skal selv jobbe julaften.

Noe hun gleder seg til.

- For oss som er prester er dette og påsken de store arbeidsøktene i året, men det er et privilegium å være prest i jula, sier hun.

 

Halv million

Tilstandsrapporten for Den norske kirke som er utarbeidet av Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO), viser at det i fjor var 556.000 nordmenn fordelt på 2.254 gudstjenester på julaften. Dette betyr at det i gjennomsnitt var 247 deltakere per gudstjeneste. I tillegg kommer deltakelsen på de andre juledagene, og dessuten fra forsamlinger utenfor statskirken.

Ca. 20 prosent av befolkningen går i kirken på julaften.

- Jula, er sammen med påsken de to store kirkehøytidene i året. Den fortellingen vi forvalter i jula, er helt avgjørende for at påsken i det hele tatt kan feires. Jeg vet ikke om jeg vil rangere det, sier Birte Nordahl.

- Hvorfor står julegudstjenesten så sterkt hos folk?

- Jula har sterke tradisjoner, som folk er opptatt av å ta vare på. I den store rituelle folkefesten så spiller kirken en viktig del. Både i førjulstiden, i julegudstjeneste, og i kirkekonsertene.

I dag starter juleforberedelsene gjerne i oktober med julesalg og juletilbud. Vi blir utsatt for press fra alle kanter.

- Min erfaring er ikke at de som har ansvaret for julefeiringen i kirken, aktivt er med på å forsterke press og stress. Men de jobber for å være noe annet. Være en motkultur til det kommersielle, sier hun.

- Er vi på vei vekk fra å være en kristen nasjon?

- Ja, vi forandrer oss fra å være en kristen nasjon, til å bli et enda mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Det er både positivt og spennende, og kirken må gi avkall på monopol og makt. Mangfold er sunt, sier Birte Nordahl.

Mer fra Dagsavisen