– For lettvint fra SV om sosialhjelpsmottakere

Det er direkte useriøst av SV å påstå at et hardere arbeidsliv og nedbygging av velferden har skylda for at flere i full jobb mottar sosialhjelp, mener statssekretær Guro Angell Gimse (H).

Mandag skrev Dagsavisen at 6.670 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor.

Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før og 9,8 prosent høyere enn i 2016.

– Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sa Kirsti Bergstø, nestleder i SV.

SV setter likhetstegn mellom arbeidsfolk som ikke klarer seg selv og manglende reallønnsvekst det siste tiåret for de ti prosent med lavest lønn.

– Dette er en for lettvint og populistisk konklusjon av Bergstø, sier statssekretær Guro Angell Gimse (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.

– Uten støtte i fakta

– Bergstø lar seg tydeligvis ikke stoppe av at verken SSB eller Nav sentralt kan si noe om hvilke yrker de som kombinerer jobb og sosialhjelp har, og dermed heller ikke hva som er årsaken til økningen. Bergstø trekker bastante konklusjoner, uten støtte i fakta. Det finnes ingen samlede opplysninger om hvem som er i denne gruppen eller hva som er årsakene til at de kombinerer lønnsinntekt og sosialhjelp, sier Gimse.

Hun mener det blir «direkte useriøst» når SV påstår at utviklingen skyldes et hardere arbeidsliv og nedbygging av velferden.

– Jeg håper ikke dette er nivået vi kan vente oss fra SV i valgkampen.

Les også: Et symptom på et hardere arbeidsliv, mener SV

Positiv utvikling?

Statssekretæren påpeker at det er kommunene som har muligheten til å kartlegge hvem sosialhjelpsmottakerne er og hva som er grunnene til at noen flere nå mottar sosialhjelp samtidig med lønnsinntekt.

– Jeg sitter heller ikke med fasiten og vil derfor, i motsetning til Bergstø, ikke trekke forhastede konklusjoner. Vi trenger mer kunnskap om dette. Men vi kan ikke utelukke at tallene er et symptom på en positiv utvikling. Ledigheten har falt kraftig de siste par årene. Det betyr at mange som tidligere sto utenfor arbeidslivet, nå har fått en fot innenfor.

I Dagsavisens artikkel svarte Oslos fungerende kommunaldirektør, Kari Sletnes, at kommunen ikke har oversikt over hvilke yrker eller jobber disse personene har.

– Vi vil trolig ikke finne noe mønster, ut over at de som trenger denne stønaden over tid, nok jobber i lavlønnsyrker og kanskje har en mer marginal tilknytning til arbeidslivet, sa Sletnes.

Gimse støtter antakelsen om at noen av disse har en mer marginal tilknytning til arbeidslivet.

– Det kan altså være snakk om mennesker som har vært inn og ut av jobber og som derfor i en overgangsperiode har hatt en viss overlapping mellom lønnsinntekt og sosialhjelp. Noen kan i all hovedsak være selvforsørget, men ha hatt behov for sosialhjelp i en kort periode, sier Gimse.

Som Oslos kommunaldirektør også påpeker, kan økningen skyldes bo- og familiesituasjonen til den enkelte, bemerker Gimse.

– Det er for eksempel dyrt å bo i Oslo. For familier med flere barn, og der bare den ene forelderen er i jobb, er det vanskelig å være selvforsørget. Regjeringens mål er derfor å få flest mulig i jobb, sier hun.

– Brutaliseres ikke

– SV må slutte å late som om det norske arbeidslivet brutaliseres og at det kuttes i velferden. Begge deler er feil. De fleste har trygge, faste jobber.

Hun bemerker at regjeringen i år gjennomfører en rekke tiltak som kommer barnefamilier til gode, og ramser opp: Gratis kjernetid også til toåringer fra familier med lav inntekt, økt barnetrygd, økt engangsstønad, økt bostøtte, utvidelse av ordningen med oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom, økt tilskudd til ferie- og fritidstilbud, og økte bevilgninger til områdesatsinger i utsatte byområder.