Annonse
Ifølge regjeringens eget statsbudsjett er avgifter en treffsikker og effektiv måte å få ned klimagassutslipp på. Men statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen tør ikke å ta det i bruk.

Følger ikke egne klimaråd

Ifølge regjeringens budsjett for 2017 er avgifter det beste tiltaket for å få ned utslipp. Synd de ikke bruker tiltaket selv, mener ekspertene.

Annonse
Innenriks

 

«De viktigste virkemidlene i klimapolitikken er avgifter». Nei, det er ikke hentet fra Venstres partiprogram, men fra Høyre og Frps statsbudsjett for 2017.

En gjennomgang av regjeringens budsjettdokumenter om skatt og klima viser at det er én ting som går igjen: Avgifter er den mest målretta og effektive måten å få ned norske klimagassutslipp.

Og regjeringens trekker spesielt fram: «CO2-avgift og andre klimagrunngitte skatter og avgifter er hovedvirkemiddelet i arbeidet med å redusere nasjonale klimagassutslipp».

Synd at regjeringen ikke tørr å bruke virkemiddelet de selv mener er mest effektivt, mener Senter for klimaforskning Cicero og miljøstiftelsen Zero.

Les også: – Helgesen motsier sin egen statsminister

15 og 35 øre

– Det er ironisk, sier CICERO-forsker Steffen Kallbekken til Dagsavisen og forklarer:

– Dette skulle være året med det store grønne skatteskiftet, men det vi har fått er ikke noe grønt skatteskifte. Regjeringen øker prisen på forurensning, og istedenfor å gi pengene tilbake til tiltak med miljøeffekt, fører de pengene tilbake til forurenser. De har ikke tatt i bruk virkemiddelet de selv sier virker. Det er en logisk brist, sier Kallbekken.

I regjeringens grønne skattepakke øker bensin- og dieselavgiftene med 15 og 35 øre. Ifølge regjeringen gir dette betydelige utslippskutt, og deres eget regnestykke viser at økte drivstoffavgifter vil redusere CO2-utslippene med 114.000 tonn CO2. Men hvilke klimaeffekter det vil ha at bilistene får pengene tilbake igjennom andre lettelser på nær én milliard, er ikke regna på. Miljøeksperter mener regjeringen heller øker enn kutter CO2-utslippene.

– Regjeringen bruker avgiftene i altfor liten grad. De burde firedoblet avgiftene. Det er overraskende at de ikke kvitterte ut dette, sier Kari Asheim i Zero.

I miljødepartementets budsjett står det at det ifølge Nasjonal Transportplan er mulig å halvere utslipp fra transportsektoren innen 2030. «Dette avhenger av nivået på avgifter, incitament for kjøp av kjøretøy med nullutslipp og teknologisk utvikling», skriver departementet. Zero mener regjeringens budsjett gjør dette vanskeligere. Ikke bare gjør regjeringen for lite med drivstoffavgiftene, de øker også årsavgiften for nullutslippsbiler.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Slår inn åpne dører

Klimaminister Vidar Helgesen (H) mener klimapolitikken må bestå av langt mer enn avgifter, men presiserer at det ikke betyr at de ikke bruker avgifter som virkemiddel i det hele tatt.

– Vi har en bred CO2-avgift og tilknytning til EUs kvotesystem. Vi bruker altså prismekanismen i stor grad og har gjort dette over lang tid, sier statsråden.

Han viser til at regjeringen blant annet har økt CO2-avgiften på mineralolje, og på de farlige klimagassene HFK og PFK, opp til avgiftsnivået på bensin og diesel.

Forrige uke sa Helgesen til Dagsavisen at økte drivstoffavgifter ikke nødvendigvis gir effekt på CO2-utslippene fra ett år til et annet.

– Sier ikke budsjettet ditt noe annet?

– Dette blir å slå inn åpne dører. Som sagt: Avgifter er et viktig instrument som har effekt. Men vi kan ikke være skråsikre på at økte drivstoffavgifter fra ett år til det neste vil gi kraftig redusert bilbruk. Pumpeprisen svinger uavhengig av avgifter og det tar tid å endre reisevaner. Derfor må vi både øke avgiftene og gjøre det enklere å reise miljøvennlig. Det kan ta lang tid før investeringer i jernbaneskinner og T-bane får klimaeffekt.

 

Dette skriver regjeringen om miljøavgifter i budsjettet

Nasjonalbudsjettet

* «De viktigste virkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet.» (s.15)

* «Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene. […] CO2-avgiften er det enkeltvirkemiddelet som har bidratt mest til utslippsreduksjonene siden 1990.» (s. 75 - 76)

* «I en studie fra 2016 analyserer Statistisk sentralbyrå ved hjelp av endringer i CO2-avgiften hvor høy kostnaden på marginen kan bli dersom utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge skal reduseres med rundt 40 pst. i 2030 i forhold til 2005. […]Modellen er aggregert og egner seg ikke til å vurdere kostnader ved virkemidler som rettes mot enkeltsektorer. Avgifter er uansett et hovedelement i en kostnadseffektiv bruk av virkemidler.» (s. 87)

* «Ulike skatter og avgifter har ulik virkning på ressursbruken i økonomien. Enkelte skatter og avgifter bidrar til bedre ressursbruk. Det gjelder blant annet avgifter som fører til at helse- og miljø- skadelige aktiviteter prises riktigere.» (s. 93)

«Klima- og miljødepartementets budsjett

* «Utgiftene under Klima- og miljødepartementet åleine gir ikkje eit fullstendig uttrykk for regjeringas samla politiske prioriteringar av klima og miljø. Miljøpolitikken blir i stor grad ført ved hjelp av skattar, avgifter og regulering» (s. 26)

* Deltaking i EU sitt kvotesystem (EÙ-ETS), CO2-avgift og andre klimagrunngitte skattar og avgifter er hovudverkemidla i arbeidet med å redusere nasjonale klimagassutslepp[...] Det er behov for å forsterke verkemiddelbruken i klimapolitikken for å sikre den omstillinga som vil vere nødvendig.» (s.37)

* «Dei viktigaste verkemidla i norsk klimapolitikk er CO2-avgifta og EUs kvotesystem, som set ein pris på utslepp av klimagassar» (s. 95)

* Rett utforma miljøavgifter gir tildriv til å minske utsleppa der det er billegast og sikrar at den som forureinar betaler. For at ressursane i samfunnet skal nyttast effektivt må omsyn til klima og miljø og andre eksterne effektar reknast med i økonomiske avgjerder. Økonomiske verkemiddel, som til dømes prising av miljøskadelege utslepp til luft og vatn, gir insentiv til avgjerdstakarar på alle nivå og i alle sektorar om å ta omsyn til miljøet. […]
Utforminga av eingongsavgifta motiverer kraftig til val av bil med låge utslepp. Dette er ei av årsakene til at CO2-utsleppa frå nye personbilar har blitt betydeleg redusert» (s. 200)

* «Dei auka utsleppa som kjem som følgje av investeringsprosjekta vil over tid reduserast gjennom at køyretøy i framtida vil ha lågare utslepp. Det vil venteleg ikkje verte ein stor reduksjon til 2020. I grunnlaget for Nasjonal transportplan 2018–2029 er det likevel rekna ut at det er mogeleg å halvere utsleppa frå transportsektoren innan 2030. Dette er avhengig av nivået på avgifter, insitament for kjøp av køyretøy med nullutslepp og teknologisk utvikling.» (s. 218)

 

Klimaministerens skryteliste

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen viser til at regjeringen allerede har brukt avgiftssystemet for å kutte klimautslipp. Her er hans skryteliste.

* Regjeringen har økt CO2-avgiften på mineralolje reelt med 20 øre per liter, opp til avgiftsnivået på bensin og diesel.

* Regjeringen har økt avgiften på de farlige klimagassene HFK og PFK opp til avgiftsnivået på bensin og diesel. Nylig ble også alle verdens land enige om en ny avtale i Kigali som regulerer HFK. Det vil gi utslippskutt på 7 mrd. tonn CO2. Det er ca. 1200 år med norske utslipp. Norge er på god vei til å fase ut HFK.

* Regjeringen har foreslått økte drivstoffavgifter i budsjettet for 2017.

* Regjeringen vil øke veibruksavgiften på autodiesel reelt med 35 øre per liter. Øke veibruksavgiften på bensin reelt med 15 øre per liter. Avgiftsøkningene motsvares av sektorvise reduksjoner av andre skatter og avgifter og direkte kompensasjoner.

* Regjeringen har innført en egen sats for CO2-avgiften for utslipp av naturgass til luft i petroleumsvirksomheten slik at klimavirkningen prises likt med forbrenning av naturgass.

* Elavgiften for skip i næringsvirksomhet skal reduseres til 0,48 øre/kWh (normalsats ca. 16 øre/kWh). Tanken er at bruk og bygging av batteridrevne skip kan bli viktigere i framtida og vil kunne skape nye grønne arbeidsplasser. 

* Grønne datasentre har også fått redusert elavgift.

Kilde: Klima- og miljødepartementet.

Annonse