Flytter ikke fra gården

Et av politikernes fremste argumenter for å bevare pelsdyrnæringen i Norge, er at den skaper arbeidsplasser i distriktene.

Flytter ikke

Men en ny rapport fra Norsk institutt for Landbruksforskning slår beina under distriktspoenget:

96 prosent av oppdretterne som har lagt ned pelsdyrfarmen i løpet av de siste åtte årene, bor fortsatt på gården sin. Kun tre av 84 oppdrettere flyttet fra bruket. De som ble værende, fant seg nye jobber i nærmiljøet, enten ved å gå over til annet jordbruk eller å satse fullt ut på inntektskilder de hadde på si som pelsbonde. Rapporten konkluderer med at nedlagte pelsdyrfarmer ikke svekker det lokale næringslivet.

- Dette må politikerne få med seg, mener Live Klevland, juridisk rådgiver i Dyrevernalliansen.

De siste ti årene har halvparten av landets pelsdyrfarmer tømt burene og stengt fjøset. I dag er rundt 300 farmer i drift - de fleste av dem på deltid. Disse gårdene får over 36 millioner kroner i statlig støtte hvert år.

Rødgrønn pelskrangel

Regjeringen er splittet i synet på pelsdyroppdrett. SV har lenge vært en tydelig motstander, og i fjor fulgte Ap etter på sitt landsmøte og vedtok å avvikle næringen. Sp står fremdeles fast på at pelsdyrfarmene skal leve - under streng kontroll. De rødgrønne hadde lovet å behandle pelsdyrnæringen spesielt i sin nye landbruksmelding, men da den endelig kom i fjor høst, var dette det eneste partiene kunne enes om: «Virksomheten i pelsdyrnæringen er omstridt i Norge. Regjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen og vil komme tilbake til Stortinget om saken.» Og saken vil tidligst bli behandlet sommeren 2013 - gitt at partiene blir enige.

- Gavepakke til Sp

Kleveland i Dyrevernalliansen krever at Sp tenker seg om enda en gang i lys av den nye rapporten.

- Dette er en gavepakke til Sp. Det bør være lettere for partiet å leve med en avvikling av pelsdyrnæringen når vi ser at det ikke vil svekke lokalsamfunnet. Rapporten viser at det ikke vil være så dramatisk å legge ned farmene som flere trodde. Det blir antakelig billigere også, sier hun.

Distriktsargumentet

Lokalt næringsliv er et av kjerneområdene i den politiske diskusjonen rundt fortsatt pelsdyrhold i Norge. Både Sp og Høyre viser til at næringen bør bestå av hensyn til de lokale arbeidsplassene.

Stortingsrepresentant Siri Meling (H) har lansert følgende argument for pelsdyr: «Det må være tillatt med pelsdyroppdrett. Denne delen av norsk landbruksvirksomhet utgjør viktige arbeidsplasser og verdiskaping.»

I Sp mener gruppeleder Kåre Gunnar Fløystad i Aust-Agder at «det er synd det er lettere å gå løs på en lønnsom distriktsnæring, framfor å ta for seg brukere av pels eller se på dyrevelferden til noe av kjæledyrholdet».

- Intet nytt

Harald Oskar Buttedahl, statssekretær i Landbruksdepartementet, freder pelsdyrnæringen inntil de rødgrønnes utredning er på plass. Han mener rapporten ikke tilfører noe nytt.

- Jeg har lest mange rapporter fra Norsk institutt for Landbruksforskning, og denne er av de minst imponerende. Det er lite oppsiktsvekkende at bøndene ikke flyr ut av husene sine, men finner på noe annet, sier Buttedahl.

- Hvorfor brukes da et distriktspolitisk argument?

- Fordi pelsdyrnæringen sysselsetter en del mennesker og omsetter en del penger. Pelsdyrfarmene tjener inn ti ganger det de får i tilskudd. Næringen går så det griner.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no