Flyskam stanser flyreiser i Sverige

Flyskam får svenskene til å droppe flyturer og bytte til tog. Nå er flyet i ferd med å havne i skammekroken også i Norge.

16 år gamle Greta Thunbergs skolestreik og veldige engasjement for klimasaken, har gjort inntrykk på svenskene.

I løpet av det siste året har så mye som 23 prosent av dem valgt bort flyreiser av hensyn til klimaet.

Nesten like mange (18 prosent) har valgt å ta toget i stedet for å reise med fly, går det fram av Klimatbarometern 2019, utført av Sifo for Världsnaturfonden WWF.

Les også: – Det er en trist dag for SAS

– Dåligt samvete

Samtidig melder både SJ og andre togselskaper i Sverige om sterk vekst i antallet passasjerer, mens en rekke svenske lufthaver forteller om færre reisende.

I Malmö var nedgangen på hele 11 prosent de tre første månedene i år, sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Swedavia Airports.

– Flyskam er begrepet som sammenfatter hvordan stadig flere reisende ser på flyreiser kontra tog, sier Marco Andersson, markedssjef i Snälltoget, til avisen Sydsvenskan.

Greta Thunberg. Foto: NTB scanpix

Det svenske Språkrådet, som kåret flyskam til et av årets beste nyord i Sverige i fjor, forklarer begrepet slik:

«Vi väljer allt oftare flyget när vi reser, samtidigt som alltfler känner dåligt samvete, eller flygskam, över detta.»

Seniorrådgiver Dagfinn Rødningen i det norske Språkrådet, ser tegn til at flyskam er i ferd med å etablere seg som et begrep også her til lands.

– Ordet er godt i den forstand at det kobler atferd som har konsekvenser for miljøet, til en følelse de fleste kan gjenkjenne hos seg selv. På den måten kan det bli et virkningsfullt ord, mener Rydningen.

– I Sverige har også ord som «köttskam» og «bilskam» blitt tatt i bruk i klimadebatten, tilføyer han.

Les også: Norwegian går på milliardsmell og tror MAX-flyene vil stå på bakken sommeren igjennom

Reduserer flybruken

Selv om flyskam så langt er et ord få har tatt i bruk i Norge, betyr det likevel ikke at flyskammen i praksis ikke eksisterer også hos oss. Tvert imot er det mange som aktivt jobber for å redusere sin bruk av fly. Blant dem finner vi flere av landets største virksomheter.

– Klimaregnskapet vårt viser at flyreisene målt i antall kilometer, ble redusert med drøyt 10 prosent fra 2017 til 2018, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim i DNB.

– Vi har 8.000 ansatte i Norge og disse gjennomfører mellom 30.000 og 40.000 reiser årlig. Dette antallet ble redusert med 3 prosent fra 2017 til 2018, fortsetter han.

For å spare tid, penger og miljøet har DNB utarbeidet et eget regelverk for flyreiser og andre tjenestereiser.

– Vi ønsker å velge grønt når det er mulig. Ofte kan for eksempel en videokonferanse gjøre samme nytten som et fysisk møte, påpeker Nyheim.

Det har også Telenor tatt konsekvensen av.

– Vi søker å minimere vårt klimafotavtrykk og våre reiseutgifter. I 2018 ble det gjennomført 145.000 møter i konsernet i form av video- eller digitale løsninger for å redusere reisebehovet og kommunisere med kolleger på tvers av åtte land der Telenor har selskaper, opplyser kommunikasjonssjef Hanne Knudsen.

Heidi Finskas er direktør for samfunnsansvar i KLP. Også der er turene til flyplassen blitt færre.

– Fra 2016 har KLP redusert antallet flyreiser med cirka 17 prosent. Det er vi fornøyd med, og det har vært et solid bidrag i vårt arbeid mot å redusere klimagassutslippene fra egen drift med 50 prosent innen 2030, sier Finskas.

Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP. Foto: KLP

– Den gode nedadgående trenden må fortsette. La oss håpe at flyskammen gir oss god hjelp på veien, fortsetter hun.

– Hvor mange tjenestereiser gjennomføres med fly nå?

– Det ble gjennomført 3.027 flyreiser i 2018, svarer Finskas.

Les også: For første gang er et flyselskap på topp ti-lista over EUs største utslippskilder

Nye retningslinjer

Også ansatte i Klima- og miljødepartementet har et stykke igjen før de kommer seg helt ned på jorda. De gjennomførte 984 tjenestereiser med fly i fjor.

– Har dere noen planer om å endre retningslinjene for tjenestereiser?

– Våre retningslinjer ble sist revidert i april 2019, svarer ekspedisjonssjef Torgeir Strøm.

– Gjøres det noe for å begrense antallet tjenestereiser med fly?

– Departementet har i sine retningslinjer spesifisert at «det skal i forkant av en tjenestereise alltid vurderes om en reise kan erstattes med alternative kommunikasjonsmidler som er tilgjengelig for departementets ansatte: telefonmøte, videokonferanse+, «Skype for business» eller andre digitale møtearenaer.»

– Hvordan er utviklingen i antallet tjenestereiser med fly?

– Antallet reiser med fly gikk ned med om lag 1 prosent i 2018 sammenlignet med 2017, svarer Strøm.

Færre ved 17 lufthavner

Hva flyskammen vil kunne føre til på sikt, er så langt uvisst. Foreløpig fortsetter antallet passasjerer til og fra norske flyplasser, å øke. I årets tre første måneder var det snakk om en samlet passasjervekst på 3,3 prosent ved Avinors 44 lufthavner.

Denne utviklingen er likevel ikke samstemt. Ved nær fire av ti lufthavner gikk nemlig antallet passasjerer ned i første kvartal.

Dette var tilfellet for Andøya, Brønnøysund, Florø, Haugesund, Kristiansund, Leknes, Mehamn, Mo i Rana, Molde, Mosjøen, Røros, Røst, Sandane, Stokmarknes, Svolvær, Værøy og Ørsta Volda. Nedgangen varierer mellom 0,3 og 17,2 prosent.

– Brønnøysund og Florø er typiske offshore-lufthavner, og nedgangen er i all hovedsak direkte eller indirekte knyttet til nedgang i helikoptertrafikken til og fra offshore-anleggene, kommenterer kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor.

Nedgangen ved Andøya lufthavn har hun ingen sikker forklaring på.

– Når det gjelder øvrige småflyplasser med nedgang er det ikke én bestemt årsak. Det er såpass få flyvninger på disse lufthavnene, så det kan være snakk om enkelte kanselleringer som gir større utslag på statistikken, sier Ulverud.

Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet, mener at både staten og kommunene aktivt bør bidra til færre flyreiser.

– Det offentlige bør være et forbilde og oppmuntre sine ansatte til å erstatte flyturer med tog eller videomøter. Alle offentlige virksomheter bør være pålagt å ha oversikt over klimafotavtrykket for sine reiser og lage en handlingsplan for hvordan det kan reduseres, sier Schlaupitz.